Åpent brev til #Ruter

#RuterDersom #Ruter skulle finne på å frata meg honnørrabatten, ser jeg for meg følgende muligheter: Gå til fots, sykle, snike. Å reise med trikken vil bli for dyrt.

Jeg kan godt forstå hvorfor dere gjerne vil fjerne dagens honnørrabatt. Som dere selv er inne på – dagens eldre blir stadig friskere, rikere og mer tent på å dyppe karpen før alderen innhenter dem. De reiser nok ikke en gang kollektivt – hvis de da ikke tilhører den mer miljøbevisste delen av befolkningen – de kjører sportsbil eller motorsykkel, slik som så mange andre med altfor mye penger gjerne gjør. I så måte er det ingen grunn til å honorere en ikke-eksisterende kundegruppe.

Dere har selv vært inne på at det fremdeles eksisterer en og annen minstepensjonist. Det er også de som virkelig reiser kollektivt. De har kanskje ikke råd til å holde seg med egen bil. Det finnes kanskje fremdeles også en og annen eldre kvinne som heller ikke har førerkort. Utenom rushtrafikken er det stort sett eldre kvinner, kvinner med barnevogn, barn og unge som reiser kollektivt. I tillegg kommer uføre som ikke kan (bør) kjøre bil på grunn av reseptbelagte legemidler som svekker sansene og reaksjonsevnen. Samt sosialklienter. Det er disse gruppene – utenom arbeidstakere som reiser til og fra jobb – som virkelig bruker kollektivtransport og som er avhengig av den. Beklageligvis finnes det ikke altfor mange penger å rutte med i denne gruppen, slik at #Ruters honnørrabatt gjør at vi kan reise med buss, trikk og bane uten å bli flådd, økonomisk sett.

Selv er jeg blitt uføretrygdet og har med dette fått rett til å reise på honnørrabatt. Det betyr at jeg reiser mer enn jeg ellers ville ha gjort, fordi det er så billig. Dersom #Ruter skulle finne på å frata meg denne fordelen, ser jeg for meg følgende muligheter: Gå til fots, sykle, snike. Jeg vil i hvert fall ikke kunne reise like greit og fleksibelt som jeg nå gjør. Det vil jeg ikke ha råd til. Dersom det er flere i min gruppe som tenker på samme måte som meg, vil #Ruter kunne tape kunder – og kansje også få en dårligere inntjening, fordi dere har priset dere ut av det markedet som faktisk bruker kollektivtransport. I motsetning til arbeidstakere, som kan trekke fra reiseutgiftene på skatten, kan vi som har aller minst å rutte med ingen slik mulighet. Vi må bære alle utgiftene selv. Tenk på det, #Ruter, før dere skviser bort en av de mest trofaste kundegruppene dere har.

marita.synnestvedt@gmail.com

2 comments

  1. Jeg postet dette innlegget på #Ruters Facebook-side. Jeg fikk temmelig promte et svar – jeg tolker svaret som (relativt) positivt – men de har ikke latt innlegg + svar stå på veggen sin. De har fjernet det. Hvilket ikke er så bra.

    Hei Marita! Vi har hatt en opprydning i Ruters billettstruktur der honnørrabatten nå legges på samme nivå som NSB og kollektivselskapene i øvrige storbyer i Norge.

    Frem til nå har periodebillett for honnør, barn og ungdom hatt samme rabatt på 30-dagersbilletten i sone 2 og 3. Barn/ungdom og honnør er to ulike målgrupper. Honnørrabatten er fra Samferdselsdepartementets side satt til 50 % av ordinær enkeltbillett. Denne linjen følger nå Ruter opp i alle soner og for alle billettslag.

    I motsetning til studenter som har krav på 40 % rabatt og honnør- reisende som har krav på 50 % rabatt, er det ingen nasjonale føringer for rabatt på barn/ ungdoms billetter. Det er viktig at barn og unge tidlig får gode kollektivvaner og det er derfor en egen rabatt for denne målgruppen.
    Mvh Terze

    Like

  2. Kristin Egeland:

    Bra at du står på, spesielt for de uføre med små trygder er dette viktig, samt for minstepensjonistene. Minner om dette her; flere av Norges minstepensjonister, enten dette er minstepensjonister, eller uføretrygdede, havner nå selv under den mindre rause OECD norm for fattigdom og sosial eksklusjon. OECD regner som kjent, at man må ha minst 50 prosent av gjennomsnittsinntekten i en region for ikke å bli betegnet som fattige.

    Det er også et faktum at gjennomsnittslønnen i 2011 var kroner 453.000.
    Det viste SSB ved siste statistikk fremlagt i 2011. 1,6 millioner ansatte sine lønninger ble brukt i statistikken. Gjennomsnittsinntekten har økt siden den gang da gjennom lønnsvekst for mennesker som står i ordinært arbeid.

    Regjeringens anslag på 3,5 prosent lønnsvekst inneværende år, men mye tyder på at den vil øke mer enn dette også i år.
    Men, man kan trygt slå fast, at norske politikere gjennom den ordningen som er skapt slik er med på å skape direkte fattigdom i det man ellers ynder å kalle ”verdens beste land”, og ” ett av verdens rikeste land”, i forhold til dem med de minste trygder. Ikke minst de fattige kvinner, som havner på de laveste uføretrygder. Og, som kjent er det flest minstepensjonister som er kvinner, også i forhold til alderspensjon.
    For hvem kan leve verdige liv i et høykostnadsland, på de laveste trygder, om de er aleneboende, og ikke har noen til å forsørge seg i tillegg til sine små trygder?
    ”Slik er minstesatsene
    Etter reguleringen øker satsene for minste pensjonsnivå med 3,29 prosent, og utgjør følgende:
    • Ektefelle har pensjon: 133.546 kroner
    • Ektefelle har ikke pensjon, men årlig inntekt over to G: 155.372 kroner
    • Enslig pensjonist og pensjonister med ektefelle som har inntekt under to G: 167.963 kroner
    • Pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år: 251.957 kroner
    For uførepensjonister er minstepensjonen slik etter reguleringen:
    • Enslig pensjonist: 170.496 kroner
    • Gift med annen minstepensjonist: 157.704 kroner
    • Gift med ektefelle som har tilleggpensjon høyere enn ordinært særtillegg: 135.540 kroner
    • Ung, enslig ufør: 210.564 kroner.”
    (Kilde Fagbladet.) Dette er minstesatsene fram til trygdeoppgjøret mai 2014.

    Like

Leave a comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.