Den siste meningsmålingen sier at 6 av 10 spurte mener at barn av norske IS-kvinner bør hentes hjem til Norge. Barna er norske statsborgere, de skal ikke lide for hva foreldrene måtte ha gjort, altså bør de få komme til Norge. Det til tross for at de er født i Syria.
Det er ikke vanskelig å slutte seg til flertallet, i hvert fall ikke på prinsipielt humanitært grunnlag. Spørsmålet jeg stiller meg er likevel: Hva ligger i det å hente barna hjem til Norge? Inkluderer det også foreldrene? Far er mest sannsynlig drept i krigshandlinger, men hva med mor? Følger hun med på lasset? Like så sikkert som at barn aldri bør lide for sine foreldres forbrytelser, er det at voksne mennesker, foreldre inkludert, alltid bør være beredt på å ta konsekvensene av sine egne handlinger.
Enn videre; hvor befinner barnas nærmeste slektninger seg? I Norge eller i Syrias naboland? Hvis barna har slektninger i “nærområdene”, bør de sendes dit eller hentes til Norge, for så å bli plassert i norske fosterhjem? Alt dette er spørsmål jeg vil ha svar på, før jeg sier meg enig eller uenig i hvorvidt norske barn bør hentes hjem fra Syria.
Hva jeg går fullstendig imot er imidlertid følgende: Barna brukes som vikarierende motiv for at “angrende” familiemedlemmer skal følge med på lasset. Jeg har sett det før – i asylsaker. Det er alltid snakk om at barna må få komme hjem til Norge. Man unnlater konsekvent å nevne at barna har foreldre, som i virkeligheten er de som har presset på for å komme tilbake til Norge. Gjelder det også hva angår de norske barna i Syria, mon tro?
marita.synnestvedt@gmail.com
Rett fra levvra 
tar man et valg i livet som er feil, som ikke er norsk, så får man ta kvensekvensene av det
LikeLike
Det er greit. Men barna skal ikke rammes av fedrenes synder.
LikeLike
Disse barna har blitt opplært til å hate oss og drepe oss. Er du villig til å ta sjansen? Er du villig til å plassere din 7 år gamle datter for eksempel i en klasse med et IS-barn? Er du så god og politisk korrekt at du ofrer dine egne barn og deres fremtid for å prøve å hjelpe barn av gale terrorister som sitter i en ørken langt, langt unna Norge? Hva er det egentlig som skjer med nordmenn? Hvorfor har vi sluttet helt å ta vare på oss selv og istedet hjelpe absolutt alle i hele verden? For meg er dette veldig enkelt, jeg hjelper Norge og nordmenn. Resten kan dra til helvete, det bryr meg ikke en milimeter. Folk må hjelpe seg selv, de må slutte å se på Norge som hele verdens varmestue og sosialkontor.
LikeLike
I den grad disse barna er norske statsborgere, er det Norge som må ta ansvaret for dem, uansett om vi liker det eller ikke. Det er også stor forskjell på å hente hjem småunger og tenåringer. På grunn av tidspunktene for når mødrene dro av gårde, vil jeg tippe at ungene vil være 7 år eller yngre.
Jeg synes selvfølgelig ikke at det er greit med barn som er lært opp til å hate og muligens drepe. I det lange løp er det muligens bedre at vi får kontroll på dem enn at de går løs, for å si det på en litt sleivete måte. I den forbindelse ser jeg på det som viktig at ikke mødrene følger med på lasset. For det første er vel disse mødrene terrorister – og bør bli behandlet og straffet som sådanne. Dernest tror jeg ikke på at mødrene er lurt eller forført – de endrer nok ikke syn på verden, selv om de tilsynelatende uttrykker anger. Altså bør barna skilles fra mødrene og plasseres i fosterhjem eller på en institusjon, avhengig av hvor skadete de er blitt.
Vi bør ha medfølelse med barna; de har hverken bedt om å bli født eller har livserfaring nok til å se foreldrene for hva de er/var. Derfor må vi hjelpe dem. Likevel ikke slik at de slippes ut i samfunnet uten å kunne takle det.
LikeLike
Hvis foreldrene dine melder seg inn i verdens verste terrorsekt, så foretrekker jeg at du og foreldrene dine dør i ørkenen hvor dere hører hjemme. Jeg vet at skal late som om jeg bryr meg om alle barn i hele verden, for å være skikkelig politisk korrekt og ikke såre de gale hippienes følelser, men det gjør jeg ikke. Ikke i det hele tatt. Jeg bryr meg om norske barn i Norge.
Vi må ha grenser og en av de grensene bør være at man ikke slipper inn i Norge hvis man har meldt seg inn i en terrorsekt. Hvis du har meldt deg inn i en terrorsekt også satt barn til verden, så er det ditt problem og ditt ansvar. Ikke mitt. Hvis du og barna dine dør i ørkenen på grunn av valgene du tok, så er det din egen feil og ditt problem. Ikke mitt.
Det eneste fornuftige Norge kan gjøre i denne situasjonen, er å sende en kort melding ned til `nordmennene` som sitter fast i ørkene, noe slikt som “Brenn i helvete jævla svin, dere får ingenting! Og forresten, vi har kansellert alle deres pass og papirer. Dere er nå statsløse.”.
Jeg må si det er utrolig å se voksne mennesker miste all fornuft bare fordi det er barn inne i bildet. “Vi må tenke på de stakkars barna! Det er våre barn!!” Våre barn ja… det hører man mye nå om dagen, våre politikere snakker om `våre barn`. De er ihvertfall ikke mine barn og jeg krysser fingrene for at de dør der de sitter nå. Kommer de hit så bryter helvete løs, dette er barn som har blitt lært opp til å hate oss og alt vi står for. De har blitt opplært til å drepe oss. Og hippiene slåss for å importere flest mulig av dem, i den falske godhetens navn. Man får jo så mange likes på facebook hvis man er god vettu. For noen jævla kryp de er, patetisk avskum.
LikeLike
Det er noe som heter omskolering. Det er bedre at Norge får skikk på ungene, i den grad det trengs, enn at de fortsetter sin eventuelle karriere som potensielle terrorister. Barna kan umulig være eldre enn ca 7 år, tidsperspektivene tatt i betraktning. Det hadde vært langt større grunn til bekymring, dersom ungene hadde vært 16-18 år.
LikeLike