Motvillig tiltrukket av SIAN

I sommer har SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge) turnert Østlandet for å predike sin motstand mot islam og islamister. Ikke uventet er de blitt møtt av motdemonstranter – såkalte antirasister og helt sikkert ymse annet grums som ønsker enhver anledning til å kunne sloss hjertelig velkommen. Politiet har på det verste måttet bruke køller og tåregass.

Sist ut var torget på Hamar. I den forbindelse ble en ung kvinne intervjuet på NRK Innlandets morgensending. Hun kunne fortelle hvor befriende det hadde vært å klirre med kjettinger, slå på trommer, hyle og skrike av full hals – alt for å prøve å overdøve SIAN. Selv var hun kjempefornøyd med egen innsats. Hun skulle bare ha visst at det er slike som henne, samt langt mer voldelige personer, som faktisk kan få meg til å melde meg inn i SIAN, bare for å markere min avsky for slike utidige angrep på ytringsfriheten.

SIAN er nemlig ingen kriminell organisasjon – og de har derfor like stor rett til å ytre seg som andre organisasjoner. Skal man ta såkalte antirasister på alvor er det bare det de selv står for som skal tillates, alt annet er rasisme og det som verre er og bør således forbys ved lov. Forsøkene på å overdøve SIAN med støy minner meg om den tidligere Sovjetunionens praksis med å sende støysignaler, slik at alle motforestillinger mot deres eget diktatur skulle forpurres. Antirasistene opptrer etter min mening på samme måte. Er det virkelig et meningsdiktatur de søker? Og er dette virkelig noe som vi, som er noe mer demokratisk anlagt, vil akseptere?

Jeg skjønner at noen og enhver kan føle avsky for SIAN. De er forholdsvis direkte i sine uttalelser, for ikke å si smakløse. Mange av dem er sikkert også kunnskapsløse og representerer en mennesketype vi andre aldri vil finne på å menge oss med. Selv om vi ser ned på dem som annenrangs, betyr ikke det at de ikke har talerett. Ytringsfrihet betyr nemlig at enhver skal ha rett til å utgyte seg, så lenge ordgyteriet befinner seg innenfor lovens rammer. Og hittil har kun de som krever såkalt respekt for islam påstått at SIAN har overtrådt disse rammene. Altså: La SIAN være i fred. Liker man ikke det de sier; overhør dem. Gjør dem for all del ikke til martyrer ved å å kaste tomater, egg, kasseroller og annen tyngre skyts i hodet på dem. Den som vil marginalisere SIAN gjør det aller best ved å overse dem. Kanskje dør de dermed hen av seg selv.

Hvis ikke SIAN faktisk har et poeng. Islam er nemlig en minst like undertrykkende og menneskefiendtlig religion som kristendommen i sin tid var. I så måte springer kristendommen og islam ut fra samme arnested, nemlig jødedommen. Islam ligger bare noen hundre år etter på produktutviklingskurven og befnner seg dermed fremdeles i hva man kan beskrive som en slags middelaldersk tilstand. Det er bare å sette seg inn i hvordan de landene som har islam som hovedreligion faktisk fungerer. Kan noen av dem beskrives som et demokrati? Neppe.

Jeg kunne ha latt det ligge med det og hevdet at islam ikke er noen hovedreligion i Norge og (forhåpentligvis) aldri vil kunne bli det. Igjen må vi sammenligne med kristendommen. Begge religioner er misjonerende, det vil si at både kristne og muslimer helst ser at all verden tror på det samme som de selv. I så måte ligner de moderne antirasister. Kristendommen begynte som en knøttliten religion for sære jøder, men utviklet seg til en verdensreligion. Islam har alle intensjoner om å slå kristendommen på dette punktet. Ikke av vond vilje, men de mener at de har rett og at alle andre tar feil. Og på samme måte som antirasister; overivrige muslimer kan ikke la det ligge med det. De aksepterer ikke individualisme. For dem gjelder det kollektive, dvs at alle skal mene det samme, tro det samme og se like ut, jf kvinner som er iført de samme sorte teltene med en liten glugge til øynene.

For å bruke noen av mine loslitte klisjeer: Demokratiet kom ikke rekende på en fjøl. Det må fortløpende forsvares mot angrep fra udemokratiske elementer som ikke vil høre på andre enn seg selv og sine nikkedukker. Enn videre: Jeg har ikke bidratt til å avkristne Norge, for så å få islam inn bakdøren. Jeg er for trosfrihet, men jeg er innbitt motstander av at det er religioner som skal sette dagsorden for hvordan jeg skal kunne uttrykke meg i det offentlige rom. Trosfrihet gir ikke automatisk rett til å innskrenke andres ytringsfrihet, slik enkelte muslimer har forsøkt å gjøre ved å kreve respekt for islam. Det er en uhyre viktig skjelnen. Jeg må også få lov til å kunne uttrykke min oppriktige mening om profeten Muhammed, på samme måte som jeg har sagt hva jeg mener om Jesus. Det til tross for at en og annen ihuga kristen eller muslim skal kunne bli fornærmet på de respektive profeters vegne. Det skumle er at jeg ikke nøler med å rakke ned på Jesus i det offentlige rom, men jeg er (forståelig/utrolig nok) uhyre forskitig med hvordan jeg karakteriserer Muhammed. Kanskje burde vi likevel høre litt mer på SIAN?

marita.synnestvedt@gmail.com

One comment

  1. Demokrati?
    Folkestyre?

    Byråkrati.
    Styre folket.

    De fleste faller fra. Det er for komplisert å kunne påvirke hvordan partiene velger representanter. Tidslinjen krever en kostbar organisasjon.

    Ekte debatt kveles av
    – kostnadene forbundet med å stille som kandidat
    – mobben med personangrep
    – mangel på platform.

    Demokratiet i Norge er dødt.
    Om det noen gang eksisterte.

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.