For et par uker siden var Gemalen og jeg på Café Engebret og testet årets første lutefisk. Det var en meget hyggelig opplevelse. Det var god avstand mellom bordene og ikke antydning til overdreven bruk av alkohol. Det var derfor ikke på noe tidspunkt vanskelig å overholde meteren. Besøket gav derfor grunn til mersmak.

Skjenkestoppen i Oslo og omegn satte imidlertid en effektiv stopper for det. Selv om utestedene er flinke til å sette sammen alkoholfrie drikkepakker – og en del lokalprodusert alkoholfritt øl faktisk smaker godt – så er det ikke noe for meg. Da lager jeg meg heller til et bedre måltid hjemme.

Og det er tydeligvis det myndighetene vil; at alle holder seg hjemme. Da skjønner jeg ikke at skolene fremdeles skal holdes åpne. Det til tross for at smitten nå øker blant tenåringer. Det hjelper ikke at Erna oppfordrer de unge til å holde avstand og passe på meteren. Hun burde vite at mange barn og ungdommer oppfører seg som apekatter. De er impulsive og tenker ikke før de handler. De holder ikke meteren før de blir satt i bur eller karantene.

Mens de unge gir faen og importsmitten synes ute av kontroll, er det nok en gang seriøse etablissementer, som Café Engebret, og kulturlivet som får lide. Selv om de har vasket for livet og holdt anstendig avstand siden mars måned, må de likevel stenge ned eller redusere kapasiteten i den grad at lønnsomheten uteblir. Det føles veldig lite rettferdig. Særlig fordi de som ikke bryr seg vil fortsette med det, helt til de blir satt fysisk i bur.

Da er det i grunnen bare en ting å gjøre; fylle opp bilen med god mat og drikke og dra i indre eksil!

marita.synnestvedt@gmail.com