Ufør – men ikke uføretrygdet

NAVDet synes som om NAV ikke har noen tilbud for mennesker med høyere utdannelse. Vi blir kjørt gjennom samme kvern som analfabeter og asylsøkere uten utdannelse og norskkunnskaper.

Det har vært skrevet mye om uføretrygd, særlig vinklet fra det synspunkt at mange, bl a funksjonshemmede, blir nektet deltakelse i arbeidslivet. De vil gjerne delta, men arbeidslivet vil ikke ha dem. Det finnes også en annen gruppe, vi som er uføre, men som av forskjellige grunner blir nektet uføretrygd. Vi tilhørte gruppen midlertidige uføretrygdete, hvilken opphørte å eksistere i mars 2010. Fra da av er mange av oss blitt regnet som arbeidsledige. Det uten at det er blitt foretatt noen ny medisinsk utredning eller vurdering. Utredningen fra 2007, som gav meg status som midlertidig ufør, ble tydeligvis bare lagt til side som uinteressant. Søknaden om tilståelse av varig uføretrygd ble også blitt avslått, med begrunnelse av at arbeidsavklaring ikke var blitt utprøvd. Jeg har spurt helseministeren og Helse- og omsorgsdepartementet om lovligheten av dette, men har ikke fått svar.

I februar 2012 ble jeg plassert på et kurs i arbeidsavklaring. Selv om jeg hadde legeerklæring på at jeg ikke var frisk nok, ble jeg truet med umiddelbar stopp i utbetalingen av arbeidsavklaringspenger, dersom jeg nektet å delta. Kurset var i regi av Unikum, en arbeidsmarkedstiltaksbedrift i regi av Kirkens Bymisjon. Innledningsvis ble vi testet i forhold til utdannelse, erfaring og interesser. Til tross for 100 pst score på det teoretiske, 0 på det praktiske, utdannelse og 25 års erfaring innen ledelse, økonomi og administrasjon samt en magistergrad i klassisk arkeologi, var det å sy puter i en vernet bedrift det eneste tilbudet Unikum kunne tilby meg. Det til tross for at jeg ikke tåler fysiske og/eller ensidige belastninger. Via sosiale medier har jeg fått kontakt med flere høyt utdannede kvinner i samme situasjon som meg selv. Det synes som om NAV ikke har noen tilbud for mennesker med høyere utdannelse. Vi blir kjørt gjennom samme kvern som analfabeter og asylsøkere uten utdannelse og norskkunnskaper. Jeg ser på det som en hån mot hva arbeidsavklaring burde være; en avklaring av på hvilken måte jeg fortsatt kan bidra, sett i forhold til utdannelse og arbeidserfaring.

Av helsemessige grunner måtte jeg trekke meg etter halvveis fullført kurs og har vært sykemeldt siden mars 2013. NAV ser imidlertid ikke ut til å respektere sykemeldingen, men truer med å frata meg arbeidsavklaringspengene, dersom jeg ikke fullfører kurset. Problemet er at jeg ikke har helse til å gjennomføre noe som helst som innebærer en daglig binding av timer over et lengre tidsrom. Kroniske smerter medfører at jeg trenger tid til oppmykning, bevegelse og trening og takler heller ikke press, som automatisk omdannes til stress. Tiden min går med til behandlinger og aktiviteter for å holde smertene på avstand. I utgangspunktet er dette en fortvilet situasjon å være i. NAVs stadige trusler om å frata meg hele mitt økonomiske grunnlag gjør den tilnærmet uholdbar. Jeg hadde aldri trodd at noe slikt kunne skje med en person som i mer enn 25 år har ofret helsen sin i samfunnets tjeneste, betalt skatt og tilskudd til Statens Pensjonskasse. Jeg har slåss mot NAV siden 2002 og er i ferd med å gi opp.

marita.synnestvedt@gmail.com

Advertisements

3 comments

  1. I den siste tiden har det gått en debatt i Dagens Næringsliv om uføre, arbeid og uføres mulighet (rett til) arbeid. Av alle som har ment noe om uførhet har det imidlertid ikke vært noe innspill fra uføre. Etter min mening manglet det således minst én brikke i spillet om arbeidskraften. Jeg skrev derfor et innlegg sett fra en uførs synspunkt og fikk et automatisk svar om at redaksjonen skulle vurdere det. Siden har jeg ikke hørt noe.

    Jeg nevner dette fordi det med all tydelighet viser hvilken situasjon uføre er i; man blir snakket om, men ikke med, alle vet hva som er best for en, men ingen tar seg bryet med å spørre hva en selv mener. Fra å ha blitt behandlet med respekt som før, blir man behandlet som en byrde eller oversett som ufør. Man har ikke lenger noen egenverdi. Jeg ser det som avmakt satt i system.

    Like

  2. Det nytter å klage. Samme dag som jeg gav opp å vente på respons fra Dagens Næringsliv og la ut dette innlegget på bloggen min, fikk jeg mail fra DN om at de ville trykke det. Så hørte jeg ingenting. Rett før pinse ble jeg bedt om å omarbeide det litt – fjerne fokus fra meg som person og heller se på det generelle – og brukte pinsen på det. Siden har jeg ikke hørt noe.

    Nå venter jeg ikke lenger på at DN skal bestemme seg. Jeg har tilbudt både det opprinnelige og det omarbeidete innlegget til alle som er interessert. Hittil har Klassekampen sagt at de skal trykke det omarbeidete – og hittil upubliserte – innlegget i morgen. Det er da i hvert fall noe.

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s