Ringnesparken – om storbyjungelens manglende evne til å takle skogens ro

IMG_3095Storbyjungelens dyr trives ikke uten tilgang til serveringssteder og må underholdes kontinuerlig for ikke å omkomme av kjedsomhet eller frykt for å høre hva de selv tenker.

Som så mange andre brukte også jeg deler av søndagen til å snikinspisere Oslos nyeste attraksjon, Ringnesparken (Ekebergparken), som skal åpnes med pump og prakt den 26. september 2013. Det har lenge sett ut som om det omfattende anleggsarbeidet ikke ville bli ferdig i tide. Men i de siste ukene har arbeiderne lagt inn et nytt gir, slik at parken i det store og det hele i hvert fall vil kunne fremstå (sånn noenlunde) som ferdig. Som en av de nære naboene til parken ser jeg frem til å bli kvitt anleggsmaskinene og alt bråket, støvet, søla og ufremkommeligheten med dem, skjønt gleden kan nok bli kortvarig. Det spørs nemlig om vi bare har sett begynnelsen på snikreguleringen av Ekeberg-området.

I de opprinnelige parkplanene var det satt av plass til bussparkering der hvor Ekeberg Camping holder til i dag. Hvor vidt disse planene er skrinlagt, skal behandles på nytt eller bare blir snikgjennomført, slik som parkanlegget som sådant – langt hinsides hva vi vanligvis legger i begrepet «demokratisk prosess» – vites ikke. (Lederen av folkeaksjonen Bevaring av Ekebergskogen, Marianne Sunde, har i den forbindelse fått midler av Fritt Ord for å skrive bok om kampen mot skulpturpark i Ekebergskogen). Men idretten har allerede fått tilsagn om å få gjerde inn nok en kunstgressbane og det skal bygges en flerbrukshall ved Ekeberg barneskole. Oppstykkingen av Ekebergområdet er med andre ord i full gang. Området har i alle år vært et allemannseie, et friluftsområde der også de som står utenfor den organiserte idretten kan utfolde seg; som turgåer, skigåer, jogger, rytter, rekreasjonist eller annet. Jo mer som stykkes opp til særinteresser, desto mindre blir det igjen til dem som ikke deler de samme særinteressene. Det er imidlertid nå vi må reagere. Om to år kan det være for sent.

Aftenpostens kommentator, Knut Olav Åmås, bruker betegnelsen «attraksjon» om skulpturparken. Og det er vel det området er blitt, et sted tilrettelagt for å kunne tiltrekke seg mennesker som ikke (lenger) har evne til å nyte skogens ro. Storbyjungelens dyr trives ikke uten tilgang til serveringssteder og må underholdes kontinuerlig for ikke å omkomme av kjedsomhet eller frykt for å høre hva de selv tenker. I så måte kan vel kanskje Ringnesparken betraktes som vellykket – hvis den da ikke oppfattes som altfor lite interaktiv av de mest blaserte storbyjungeldyr. Skrekkens eksempel er en installasjon med både lyd og flimrende bilder. Når man står foran den er det som å se på ca 45 TV-apparater samtidig, hvert apparat opptatt med sin egen filmsnutt. Blant de kommentarene jeg overhørte, mens jeg stod og betraktet den etter min mening malplasserte installasjonen, var: Æsj, creepy, ekkel. Min første tanke var: Et fugleskremsel for vår tid. Ikke vet jeg om denne installasjonen er nok til å holde fugler og dyr unna Ekebergskogen, men for mennesker som setter pris på (og har behov for) å komme bort fra storbyens jag og larm, virker den plagsom, enerverende og skjemmende. En av de mest idylliske turstene i den tidligere så vakre Ekebergskogen er (for alltid) blitt borte, bare fordi noen ser at de kan tjene penger på storbyjungelens dyrs umettelige behov for stadig nye attraksjoner.

Jeg skal villig innrømme at dette var det grelleste eksempelet jeg fant hva angår manglende forståelse av hva en naturopplevelse bør være. Dessuten er ikke alt blitt like ille. Det finnes også noe som er blitt vellykket. Selv har jeg reagert mest på omfanget (størrelsen) av parken og den udemokratiske (og skjulte) prosessen i forkant av (det forhastede) bystyrevedtaket. Her er ikke Ringnes å klandre, men våre lokalpolitikere som synes å være villig til å selge billig eller gi bort alt som lukter av vedlikeholdsutgifter. At Oslo kommune forsømmer sine forpliktelser bør aldri brukes som et argument for å slippe pengesterke interesser til. I demokratiets ånd bør vi som velgere heller bli mye mer opptatt av politikk, i hvert fall de delene som angår vårt eget nærmiljø.

marita.synnestvedt@gmail.com

Advertisements

One comment

  1. Er det dette, en installasjon som byr på massevis av flimrende bilder og nervøs enerverende lyd vi ønsker å møte på en tur i skogen? For meg fremstår dette som noe av det verste den enerverende hip-hop-kulturen har frembrakt.

    I grell motsetning til dette fremstod den barnehagen jeg møtte på tur i det som måtte være igjen av Ekebergskogen. De satt rundt et bål og grillet. Kanskje ble de fortalt hvilke trar som omringet dem og forskjellen på dem. Barn som bor i byer har også behov for å kjenne på skogens ro og ikke minst lære noe om naturen.

    Mange elever på videregående skole kjenner ikke navnene på noen av de vanligste trærne som vokser i Norge. Kanskje har de glodd for lenge på installasjoner som denne.

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s