Jeg er kun interessert i (prioriterer) aviser som gir meg reell mulighet til å kunne yttrykke meg offentlig – som f eks mulighet til å diskutere politikk, religion og annet som opptar samfunnsengasjerte mennesker.

Først blogget jeg på sol.no. Da det ble for kjedelig, fortsatte jeg på vgb.no. Da vgb ble nedlagt, fortsatte jeg på Nyemeninger. no. Med de nye begrensningene i åpningstiden på dette nettstedet – kun åpent i den tradisjonelle kontortiden 8 – 16, stengt på søn- og helligdager – er jeg kommet litt i stuss. Hvor skal jeg nå kunne ytre meg fritt; når jeg vil og om hva jeg vil?

Jeg prøvde å henvende meg til Aftenposten. Som fullabonnent har jeg også tilgang til Aftenposten på nett. Men jeg har ingen tilgang til et nettforum der jeg kan ytre meg fritt, hvilket jeg savner. Jeg er nemlig interessert i en dialog med Aftenposten og deres lesere, ikke at Aftenposten skal utvise en enveiskommunikasjon overfor meg som kunde. I og med at jeg betaler (dyrt) for avisen, krever jeg faktisk også å kunne bli hørt. Aftenposten svarte med å si at papirutgaven fortsatt var den viktigste og bla, bla, bla.

Aftenposten tok ikke hintet. Mediehverdagen har forandret seg totalt etter at det ble fart i internettet – og den er fortsatt i endring. Den viktigste endringen for meg har i så måte vært muligheten for alle og enhver til å kunne uttrykke seg offentlig på et nettforum. Slik har jeg kunnet uttale meg om forhold som har vært viktig for meg som mor, naver, pasient mv – og derigjennom fått kontakt med andre i tilsvarende situasjon, samt hjelp til å komme meg videre. Jeg vil heller betale for denne muligheten enn at Aftenposten skal fôre meg med alskens intetsigende pjatt de har fått via internasjonale nyhetsbyråer. Det gjelder for så vidt også VG, Dagsavisen og andre aviser som søker å tilpasse seg en ny mediehverdag. Jeg er kun interessert i (prioriterer) aviser som gir meg reell mulighet til å kunne yttrykke meg offentlig – som f eks mulighet til å diskutere politikk, religion og annet som opptar samfunnsengasjerte mennesker. Først da blir det som skjer rundt oss – og med oss – en levende realitet. I hvert fall for meg. Ellers har det som skjer en lei tendens til bare å fare forbi.

Min erfaring hva angår livet på nett – jeg har bodd der siden 2005 – tilsier at her er det et enormt potensial. De tradisjonelle avisene ser imidlertid ut til å vegre seg. Det tar for mye tid med kontroll og moderasjon av innlegg og kommentarer. Samtidig hører og leser vi om nedskjæringer i mediehus. Dagens journalister ser ut til å gå en uviss fremtid i møte. Men hva med å bruke potensielt arbeidsledige journalister til å redigere nettfora? Kanskje vil det medvirke til økt interesse for avisen? Jeg leste VG på nett så lenge jeg blogget der. Da Vg nedla bloggen, forvant jeg. Dersom andre gjør som jeg, ligger det et enormt potensial i samfunnsengasjerte mennesker som ønsker offentlige nettsteder hvor vi kan diskutere fritt. Noen som vil ta utfordringen på alvor?

marita.synnestvedt@gmail.com