Sex som handelsvare

Det begynner å bli en stund siden kjøp og salg av sex ble forbudt i Norge. og sannsynligvis går trafikken igjen som normalt, mer eller mindre åpenlyst. For de aller fleste, inkludert lovens håndhevere, synes nok loven er for dum. Uansett har de langt viktigere ting å holde på med.

Av og til hører vi likevel på nyhetene om at en mann er blitt tatt på fersken og bøtelagt på stedet. Kvinnen derimot, hører vi ingenting om. Dette fordi det ikke er ulovlig å selge sex, bare (utrolig nok) å kjøpe den. I vårt ellers så likestilte samfunn behandles kvinner i så måte forskjellig. Hva som ligger til grunn for forskjellsbehandlingen vet jeg imidlertid ikke. Men jeg innbiller meg at man i denne sammenheng ser på kvinnen som et (stakkarslig) offer. Underforstått at hun aldri ville ha solgt kroppen sin, dersom hun hadde stått foran et reelt valg.

Fattigdom og manglende utdannelse er imidlertid ikke hele forklaringen på at kvinner velger eller blir nødt til å velge prostitusjon som yrke. Dette fordi ikke alle fattige kvinner prostituerer seg – og, ikke minst, mange kvinner hvis økonomi ikke er noe problem, lever i praksis som prostituerte, f eks ved å la seg understøtte av en eller flere økonomisk holdne menn. Ungdom, skjønnhet og tilbud om sex byttes mot penger og (av og til også) sosial status. Uansett om man opptrer som såkalt ”arm candy” eller gateprostituert, blir det bare handel ved kontant betaling.

I denne forskjellsbehandlingen ligger også en umyndiggjøring av kvinner, en forståelse av at ikke alle kvinner er i stand til å foreta egne valg og at hun ikke kan lastes for sine feilvalg. I så fall hadde det heller ikke vært lov til å selge sex. Alternativt hadde ikke kjøp og salv av sex blitt sett på som noe problem. Underforstått at handelen er inngått mellom to likeverdige parter og derfor gyldig. En tilsvarende umyndiggjøring av kvinner finner faktisk også sted når kvinner sendes til krisehjem mens mannen går fri til å bevege seg fritt rundt i samfunnet. For å beskytte henne, settes hun på sidelinjen. Når det gjelder all annen kriminalitet enn vold mot kvinner, settes gjerningsmannen i fengsel, ikke ofrene.

Kvinner i Norge ser helst på seg selv som frie og likestilte. Men så lenge vi ikke blir stilt til ansvar for våre egne handlinger på lik linje som menn eller ikke har samme rettsbeskyttelse som menn, er vi i praksis fremdeles ikke likestilte. Det er fortsatt et (langt) stykke vei å gå!

marita.synnestvedt@gmail.com

Advertisements

One comment

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s