Her for leden hørte jeg på nyhetene hvordan tekstiler, lagt i poser for restavfall, kan ødelegge maskineriet som behandler avfallet. Det var, pussig nok, samme dag som jeg nettop hadde kastet en utbrukt julenissedrakt i posen for restavfall. Barnebarnet og jeg er nemlig blitt enige om at vi ikke lenger tror på Julenissen, så jeg så mitt raske snitt til å begrave humbugen en gang for alle. Ikke visste jeg at tekstiler helst bør kastes et annet sted. UFF eller Frelsesarmeen? Eller utkjøring til Grønmo sammen med hageavfall?

Ikke vet jeg. Det fikk meg imidlertid til å tenke på hvordan jeg kildesorterer. Eller kanskje – ikke kildesorterer. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi det rent fysisk er vanskelig for meg å kildesortere så mye som jeg selv ønsker. Jeg kjører nemlig ikke bil. Jeg bor heller ikke i indre Oslo. Det er med andre ord lange avstander å gå mellom de forskjellige stasjonene for kildesortering. Og flasker er tunge å bære på. Det kastes med andre ord mer i restavfallet enn jeg selv egentlig er komfortabel med.

Derfor følgende forslag: Hva med å produsere enda flere poser i friske farger – rosa, rødt, lilla – slik at jeg kan legge tekstiler, glass, batterier eller hva det måtte være, i dertil velegnete pose, som jeg så kan legge i søppelbøtten sammen med de grønne og blå posene? Så kan heller de som håndterer søpla – avfallsspesialistene – foreta den videre detaljsortering. For, hvis flere er som meg, er det ikke nødvendigvis viljen det skorter på, men mangelen på praktiske og lettvinte løsninger.

marita.synnestvedt@gmail.com