Skoposer – til glede eller besvær?

Jeg trener jevnlig på Best Helse Nordstrand,  på Holtet.  Presset jeg møter her går ikke på trening eller mangel på sådan, men på bruk av blå plastposer til å tre over skoene, før man går inn i lokalet. Det begynte med en vennlig oppfordring: “Takk for at du bruker skoposer!” Men så  har det utviklet seg til å bli en veritabel krig mot oss som nekter å ta dem i bruk.

Det første jeg blir møtt med nå, er hverken et hyggelig “hei” eller et lite smil, men et skilt hvor det står skrevet: “Ta på skoposer selv om du bærer skoene inn i garderoben. Det er best for alle at skapene og hyllene holdes tørre!” Trusselnivået stiger inne i garderoben: “Glemte du skoposer? Takk for at du vasker skapet etter deg”.

En ting er at jeg har fysiske vanskeligheter med å få tredd de hersens skoposene på; jeg er stiv som en stokk og like lite myk som en trestamme. Noe helt annet, og sannsynligvis mye verre; skoposene er laget av plast! Er ikke plast et materiale vi for all del bør unngå å bruke? Jeg har prøvd å undersøke hvorvidt skoposene er laget av en slik plast som er 100 % miljøvennlig og 100 % uskadelig  for dyr og mennesker, men jeg har ennå ikke funnet noe.  Inntil dette er bevist med 100 % sikkerhet, fortsetter jeg å la være å bruke skoposer. Det får være min spede begynnelse, når det gjelder å redusere bruk av plast.

For øvrig er tannlegen min like hysterisk som treningssenteret. Det er imidlertid ikke fastlegen. Her har de satt opp et skilt med anmodning om at pasientene tar av seg på beina, før de setter seg på venterommet. Så blir det opptil en selv å ta med seg innesko, tøfler eller et par ekstra sokker. Det er en holdning jeg kan like.  Det er en innstilling jeg kunne ønske at også treningssenteret ville slutte seg til. Det selv om antall brukere nok er langt høyere her enn på legekontoret.

For ikke så veldig mange årene tilbake, var det få eller ingen slike skoposer i omløp. Da vasket man gulvene. Min mistanke er at skoposene kom i bruk for at man skulle slippe  å vaske gulvene eller unngå den verste møkka. Det siste kan man unngå ved å be folk om å ta av seg på beina i yttergangen, slik fastlegen min gjør. Enn videre bør de som jobber på treningssenteret kunne tørke av skohyller og gulv, i den grad det trengs, slik at ikke rengjøringspersonalet nekter å vaske fordi det er altfor møkkete.

Jeg skal villig innrømme at jeg sliter med å skulle redusere egen bruk av plast.  Jeg vet ikke hva jeg skal bruke som erstatning. Hva kan brukes som emballasje til nedfrysning av mat, i stedet for plastbokser? Hvordan skal man bli kvitt avfallet, uten å legge det i poser av plast? Sett i lys av slike utfordringer, blir skoposer nærmest et ikke-problem; det er bare å slutte å bruke dem.  Jeg vurderer derfor å ta med egen plakat, neste gang jeg skal på treningssenteret. På den skal det stå: “Tenk på miljøet. Dropp skoposer!”

marita.synnestvedt@gmail.com

 

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.