I mars 2005 gjennomgikk jeg en ryggoperasjon som var totalt mislykket. Jeg klarte ikke å trene meg opp. Jeg hadde mer vondt enn tidligere – og endte opp som et fysisk og psykisk vrak. Jeg var så full av smerter at jeg hadde problemer med å konsentrere meg. Jeg merket også at jeg var i ferd med å miste språket.
For å døyve smertene fikk jeg tilbud om intravenøs smertebehandling, en time hver 14 dag. Det ble min fritime. En time hvor jeg fløt fullstendig smertefri i en verden mellom denne og det hinsidige. Var jeg heldig, hendte det at jeg hallusinerte; de merkeligste fantasier opplevdes helt virkelige. Helst ville jeg forbli i denne tilstanden – eller bare blitt ekspedert videre til det hinsidige. Men jeg må også innrømme at jeg hadde en såkalt bad trip. Det var en marerittaktig opplevelse og slett ikke noe å anbefale som reisefølge ut av den fysiske verden.
I tillegg gikk jeg på Lyrica, for å dempe smertene, og Sarotex, for å få sove om natten. Ikke det at jeg ikke falt i søvn, men jeg våknet etter et par, tre timer av at jeg hadde forferdelig vondt i ryggen. Det til tross for at jeg lå på en Tempur over- og undermadrass. Sarotex skulle imidlertid hjelpe meg med å sove gjennom hele natten, uten å kjenne smerter. Middelet ble opprinnelig utviklet som et antidepressiva, men siden pasientene opplevde at de hadde lett for å falle i søvn – og bli sovende – blir det nå også brukt som et sovemiddel..
Fordelen med Sarotex er at det ikke skal være vanendannende. Ulempen ved Sarotex er at det virker sløvende. Dessuten har man lett for å gå opp i vekt. På meg virket det som om kroppens naturlige apetittregulering ble opphevet. Jeg kunne spise og spise og likevel ikke føle meg mett. Det siste oppdaget jeg ved en tilfeldighet mens jeg holdt på å trappe ned på Sarotex. Det var sløvheten jeg først og fremst ville til livs. Jeg var lei av å gå rundt som en zombie, dog smertefri, men følte større behov for å være våken, opplagt og oppmerksom.
Men hva gjør jeg for å komme meg smertefri gjennom hele natten, uten bruk av Sarotex? Svaret er morsjon. Jeg går til fots, sammen med bikkja og på tredemølle. Minst en mil per dag. Det tar tid, men tiden er vel anvendt. Hensikten er å gjøre kroppen naturlig sliten, slik at jeg ikke har noe problem med å sovne og bli sovende. Jeg sover riktignok ikke like lenge som når jeg bruker Sarotex, men jeg sover stort sett tilstrekkelig.
Jeg har ikke sluttet helt med Sarotex. Jeg reiser en del og det finnes svært mange vonde hotellsenger. Dessuten tar jeg en tablett (10) mg, når jeg merker at jeg har fått altfor lite søvn. Det skjer en gang per uke eller sjeldnere. Jeg deler tipset med tanke på andre brukere av Sarotex, som føler at sløvhet og/eller vektøkning er et problem. Men, står valget mellom Sarotex eller smerter, ta Sarotex – uten å føle skam.
marita.synnestvedt@gmail.com
Jeg bruker samme cocktail for å få til søvn pga nevropatismerter. Og de er alltid mest om natten! Jeg har ikke tenkt på at den zombiefølelsen skyldtes Sarotexen. Jeg er oppe i 50 mg som innsovning, det er vel i grunn en ganske stor dose, det?
En dag skal jeg tenke på det, om at jeg skal trappe ned. Men akkurat nå har jeg ikke nok energi til å begynne med en sånn prosess. Du ruler! ❤
LikeLike
50 mg er en meget stor dose. Jeg har vært der selv, på det verste. I den senere tid har jeg følt meg piggere, mer våken og mer med, mest sannsynlig fordi jeg har sluttet med Sarotex. Skjønt ikke helt. Det blir enkelte netter med svært lite søvn. Da tar jeg 10 mg bare for å få slappet av. Jeg reiser også en del i vinterhalvåret. Ikke alle senger jeg treffer på er like gode. Da må jeg også ty til Sarotex, bare for å få slappet av litt. Men 10 mg holder.
Jeg skal ikke predike hva andre burde gjøre og ikke. Jeg fant på dette med å kutte Sarotex helt selv. Det kom ikke fra legen. For meg gikk det i utgangspunktet kun på vekt. Vi må uansett velge våre slag. Veie det ene opp mot det andre.
LikeLike