Jeg er i utgangspunktet uhyre skeptisk til politikere. Det fordi jeg tror de drives mer av personlig maktbegjær enn å stå til tjeneste for folket. Min mistanke blir som regel bekreftet etter hvert kommune- og stortingsvalg, når partiene begynner å hestehandle med hverandre. Ingen sak er for betydelig til at den ikke kan byttes bort mot en taburett eller flere.

Det hittil verste eksempelet på en politiker som synes å gjøre hva det skal være for å bli folkevalgt, må være Danny Chaudhry, som omsider har klart å albue seg inn i Oslos bystyre ved hjelp av Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB). Han begynte sin strabasiøse karriere allerede for 20 år siden, den gang som kandidat for Venstre. Senere har han vandret videre til Sp og Frp, men uten å lykkes. Det måtte et bompengeopprør til for at drømmen om taburetten skulle gå i oppfyllelse.

Det er for så vidt Chaudhry vel undt. Men kan velgerne stole på en slik mann, som synes å være villig til å stille opp for et hvilket som helst parti, bare han slipper inn i varmen? Norske politikere er som kjent ikke bundet av det partiprogrammet de er valgt inn på. Når de først er valgt inn, kan de i teorien skifte mening om absolutt alt. Med tanke på Chaudhrys noe brokete politiske karriere, synes jeg det er betimelig å spørre: Er et demokrati tjent med en sådan politiker, en mann som synes å skifte mening like ofte som andre skifter skjorte? Og hva er egentlig vitsen med et partiprogram, når de folkevalgte bare kan kaste det i papirkurven, straks de er valgt inn?

Selv mener jeg at Chaudhry har misforstått hva det innebærer å være folkevalgt. Den folkevalgte representerer en sak og en ideologi som er overordnet personen som fremfører den. Chaudhrys politiske krumspring blottgjør derimot at det er personen som er satt i sentrum. Sak og ideologi er underordnet vedkommendes personlige ambisjoner. For meg blir det en tilsidesettelse av selve den demokratiske idé – et skritt i retning av et mer korrupt samfunn. Jeg håper derfor inderlig at både Chaudhry og FNB får en kort karriere i Oslo-politikken.

marita.synnestvedt@gmail.com