Hele den siste uken har Facebook vært etter meg, for å få meg til å opprette en innsamlingsaksjon for ett eller annet godt formål. Det bare fordi jeg fyller år om noen få dager. De har til og med lagt ved en lang liste med dertil egnede formål, det er bare for meg å velge. Jeg må si jeg misliker det hele. Ikke bare fordi hvis antall potensielt innsamlede kroner korrelerer med generelt oppnådde likes – tenk hun klarte å samle inn hele to kroner til nok et hjem for hjemløse katter – men også fordi det eksisterer kun en dag i løpet av hele året der fokuset kan og bør rettes mot meg. Som oftest er jeg på giversiden. Men det er også kjekt å kunne få. Fødselsdagen min vil jeg derfor ha for meg selv.

Det får meg imidlertid til å minnes den gang jeg stod utenfor porten der jeg bodde som barn, for å selge lodd til forbipasserende. Formålet var klart – det stod til og med skrevet på en plakat – det var til inntekt for min nye røde paraply. Altså ikke bare en ny paraply. Den skulle også være knall rød. Jeg selger ikke lenger lodd, men en bok jeg selv har skrevet. Det kan være temmelig tungt, når man ikke har et stort forlag i ryggen til å reklamere for seg, når avisene har mer enn nok med å anmelde allerede etablerte forfattere og lokalavisen syntes å ha tatt skrekken av bokens tittel: Freak! Satan er veien til sannheten og livet.

Jeg skal ikke si løp og kjøp, bare fordi jeg har bursdag. Man skal kjøpe fordi man har lyst til å lese boken. Men vit at pengene ikke går til meg som forfatter, men til forlaget og trykkeriet. jeg skal selge over all forventning bra mange bøker, før det begynner å dryppe kroner på meg selv. I så måte føler jeg meg som en slags ideell organisasjon. Tenk så mange mennesker jeg bidrar til å holde i arbeid! Det var for øvrig også kalkulert. Null fortjeneste eller også et økonomisk tapsprosjekt. Men jeg vil heller smykke meg med å ha skrevet en interessant og velskrevet bok enn en luksusveske til 35.000 kroner. Sånn sett er vi heldigvis forskjellige. Ha en god dag!

marita.synnestvedt@gmail.com