Jeg har vokst opp og dessuten vært bosatt mesteparten av livet i nærheten av Sæter – eller Sæter-krysset som vi pleier å si – fordi Sæter i grunnen bare er et eneste stort veikryss. Felles for dette veikrysset er at det nærmest til enhver tid har eksistert fire like butikker der, en på hvert hjørne, det være seg godtebutikker, bakerier eller utsalgssteder for sushi. Det går bra en stund, men så må de alle gi opp, rett og slett fordi de konkurrerer hverandre i hjel. Sæter-syndromet kalle vi det.

For noen år tilbake flyttet jeg nærmere Holtet. I løpet av den tiden jeg har bodd der, har imidlertid Holtet gjennomgått en enorm forandring, fra et helhetlig veikryss med et passende antall ulike butikker, til å bli et overdimensjonert anlegg for Oslo Sporveier, omkranset av blokker. Alt som var grønt er nå asfaltert. Det kalles visstnok bymessig fortetning.

Nå synes også Sæter-syndromet å ha spredd seg til Holtet. Mester Grønn, en kjede bestående av blomsterbutikker, har slått rot i de tidligere banklokalene. Det til tross for at det allerede eksisterer en (frittstående) blomsterbutikk der. Det hadde vært mye hyggeligere – og langt mer praktisk – med en utvalg av butikker. For ikke å snakke om at det kan bidra til å få flere kunder til å handle lokalt. Det er synd at det ikke eksisterer noe vel eller lignende organisasjon (bydelsutvalg?) som kan forhindre at flere like aktører slår seg ned på samme sted, uten at det finnes kundegrunnlag for det. Her er det nemlig ikke bare snakk om at den enes død blir til en annens død. Historien viser at mest sannsynlig går de alle nedenom og hjem.

marita.synnestvedt@gmail.com