Hjelp, jeg er satt i karantene!

Kongeparet, Gemalen og jeg har mye til felles. Ikke bare er vi blitt gift på samme dag – den 29. august – men vi har også fått to barn; ett av hvert kjønn. Alle har vi vært i Jordan. Og ikke minst; vi har nettopp kommet hjem fra det store utland og dermed er vi automatisk satt i karantene. Det føles noe surrealistisk. Jeg er ellers ikke vant til å være i begivenhetenes sentrum.

Jeg har imidlertid sett mange nok katastrofefilmer til å skjønne at når det virkelig gjelder, så går alt som kan gå galt, det går galt. Det er bare å minne om det episke scenarioet den 22. juli for få år tilbake; politimenn på vei i full fart for å ta kontroll over øya i en synkende gummibåt. Det er i slike situasjoner enhver står seg selv nærmest og beregner hvor mye dopapir som måtte gå med de tre første ukene.

Selv tar jeg det med knusende ro. Er det en ting som alderen har lært meg, så er det å slutte å stresse med de tingene man vitterlig ikke får gjort noe med. Det innebærer alt fra å stole på at flymannskapet faktisk mestrer jobben sin fremfor å kjenne på sin egen flyskrekk, til å gjøre det beste ut av den situasjonen man faktisk er i. Jeg har derfor ikke noen problemer med å se det hele an, hverken fra time til time eller fra dag til dag. Det er selvfølgelig noe ergerlig med reiseplanene som nå ser ut til å bli forpurret, men noen katastrofe er det dog ikke, ikke for meg personlig.

Hva jeg derimot har begynt å tenke på er alle de forretningsdrivende som faktisk er avhengig av mine penger. Det være seg alt fra friserdamen og kennelen, som fungerer som bikkjas annet hjem, til flyselskapene som frakter oss til og fra det store utland. Jeg håper virkelig at regjeringen har redningspakker, som gjør at ingen blir drevet på konkursens rand på grunn av den unntakstilstanden vi nå befinner oss i. Jeg er villig til å vise solidaritet, for å forhindre – eller i hvert fall forsinke – smitte, men jeg håper at samme solidaritet vil bli vist alle dem som nå lider økonomisk på grunn av karantenebestemmelsene.

Dopapiret driter jeg i, bokstavelig talt. Det er langt verre dersom lageret av vin og whisky skulle nærme seg nullpunktet. I verste fall får vi gjøre som Kongen gjorde under siste nasjonale krise; dra over til Sverige!

marita.synnestvedt@gmail.com

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.