Advokat Geir Lippestad opptrådte i Dagsrevyen den 14. november 2012 sammen med sin funksjonshemmede datter Josefine for å vise for all verden at også funksjonshemmede kan ha noe (verdifullt) å bidra med. Man må se på muligheter, ikke begrensninger.

Jeg vil herved invitere Josefine til å overta min plass som putesyerske i NAVs regi. Til tross for min utdannelse som klassisk arkeolog, mangeårige jobb som leder og administrativ medarbeider innefor statsadministrasjonen, er det å sy puter i en vernet bedrift sammen med psykisk utviklingshemmede det beste NAV kan tilby meg. For meg føles det som en underkjennelse av min kunnskap og erfaring, men for en som ønsker seg inn i arbeidslivet, slik som Josefine, kan det forhåpentligvis fortone seg som et springbrett til noe bedre?

Selv er jeg blitt for gammel og snart altfor bitter. Jeg har mistet troen på Statens (NAVs) omsorg for dem som ikke (lenger) klarer å opprettholde et eget økonomisk utkomme. Geir Lippestad ønsker at datteren, Josefine, skal få anledning til å arbeide med noe meningsfullt. Det er i tråd med hva middelklassens barn ser for seg som sin fremtid. Staten (NAV) har imidlertid en annen visjon: funksjonshemmede skal leases ut til å utføre enkle manuelle oppgaver en arbeidsmarkedsbedrift kan dra økonomisk utbytte av. På den måten vil det forretningsmessig sett oppstå en situasjon der Staten kan bidra med billig arbeidskraft samtidig med at den bidrar til mindre arbeidsledighet. Arbeidsmarkedsetater står derfor i kø for å hyre arbeidstakere, det er vel bare i utviklingsland man har tilgang på billigere arbeidskraft.

Det er bare én kategori som taper på ordningen; Josefine og andre (inkludert meg selv) som har utdannelse, kompetanse, evner og lyst til å gjøre noe annet enn enkelt manuelt arbeid. Hvorfor ønsker ikke Staten å utnytte vårt potensial? Jeg har stilt dette spørsmålet i mange sammenhenger, men aldri fått noe vettig svar. Jeg er overbevist om at Geir Lippestad ønsker det beste for sin datter. Likeledes at datteren forespeiler seg en annen fremtid enn putesyerske i en vernet bedrift. Men hvorfor er det fortsatt slik at dette er det eneste som tilbys mennesker som ikke evner å henge med i tidsklemmens epoke?