Åpent brev til Helse Sør-Øst 3: Hvorfor vil dere frata smertepasienter livsnødvendig behandling?

SMII halvannet år har eg vært smertepasient ved SMI (Smerte Medisinsk Institutt) og fått nødvendig intravenøs behandling ca hver 14. dag eller oftere, avhengig av behov. Jeg nøler ikke med å kalle behandlingen for livsnødvendig, selv om jeg ikke umiddelbart dør rent fysisk, dersom jeg ikke får den. Nødvendigheten knytter seg til livskvalitet; regelmessig behandling gir meg et visst overskudd til å takle mer enn smertene, som f eks å møte mennesker, pynte til jul, glede meg over livet.

Uten den intravenøse behandlingen blir livet straks langt vanskeligere å takle. Jeg legger ikke skjul på at tankene dreier seg mer om å si at nok er nok, jeg finner ikke lenger livet verdt å leve. Man behøver nødvendigvis ikke bli gammel for å bli mett av dage. Det holder med noen år i et personlig smertehelvete. Er ikke Helse Sør-Øst klar over hvordan kroniske smertepasienter lider?

Når det kommer til livets siste fase synes de fleste å være enige om å fokusere på at den døende ikke skal ha smerter. Hvorfor skal ikke samme prinsipp gjelde for oss som er for friske til å dø på naturlig vis, men for syke til å leve uten medisinsk hjelp? Fra nyttår inndro Helse Sør-Øst avtalehjemmelen til min anestesilege. Nå står også de øvrige stillingshjemlene i fare for å bli inndratt. Helse Sør-Øst synes å ha bestemt seg for at intravenøs smertelindring kun skal kunne gis på landets sykehus – til tross for at SMI har flere års erfaring som tilsier at det ikke er tilfellet.

I praksis vil dette bety at smertepasienter – som står absolutt nederst på pasientstigen – mister det eneste tilbudet som faktisk virker. Med den pasientpågangen som er ved norske sykehus vil vi bli stilt bakerst i køen – og aldri nå frem fordi akutte tilfeller nødvendigvis må prioriteres. Jeg synes dette er en trist samfunnsutvikling. Den viser at til syvende og sist finnes det ingen reell politisk vilje til å ta seg av de svakeste i samfunnet. Den forbeholdes festtalene.

Advertisements

6 comments

  1. Når det gjelder inndragelse av stillingshjemlene har jeg fått informasjonen fra de ansatte ved SMI, Smerte Medisinsk Institutt på Majorstuen i Oslo. Jeg skal dit den 15. mars – om en uke – så får vi se hva som har skjedd. Jeg har ikke fått satt opp flere timer, fordi det er snakk om inndragelse fra og med 1. april.

    Tør jeg spørre hvorfor du spør?

    Like

      • Den er grei. Jeg har vært fast kunde siden 2007 og synes det vil være synd om de må innskrenke tilbudet av behandlinger.

        Jeg fikk forresten et intetsigende brev fra Helse Sørøst. De skylder på legene. At det er legenes jobb å fordele hjemlene. Jeg ble også oppringt av helse- og sosialombudet (ikke sikker på om dette er riktig tittel), som sa at Helse Sørøst ikke kunne inndra et tilbud uten å tilby pasientene noe tilsvarende. Jeg har ikke fått tilbud om noe tilsvarende, men er bare blitt bedt om å finne frem i jungelen av tilbud på egen hånd.

        Altså: Den sedvanlige ansvarsfraskrivelse. Hvem lider? De som har lidd nok og som hverken har innflytelse eller påvirkningsmuligheter,

        Like

        • det henger ikke på greip. vi er noen som skal se på denne saken for dette kommer til å ramme mange av oss. Hva er e-pot adr din?

          Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s