De elendige

ensomhetMens den britiske musikalfilmen Les Misérables, basert på den franske forfatteren Victor Hugos roman ved samme navn, går så det griner(?) på norske kinoer, feller kanskje noen av de elendige i Tiggerstadens gater en liten tåre, uten at kinopublikumet lar seg affisere det aller minste av det. Nød og elendighet på kino lukter popkorn og M & Ms. Virkelighetens mistrøstige stinker piss, svette, oppkast og dårlig ånde. Derfor går vi helst raskt forbi, med en forestilling om at tiggere, hjemløse og narkomane egentlig bare har seg selv å takke. De kunne valgt en annen vei.

Noe bedre stilt er alle de som har slitt seg ut i samfunnets tjeneste (f eks omsorgsarbeidere) og møtt veggen lenge før pensjonsalderen. I stedet for å gå av med AFP i en alder av 62, ta seg en ny jobb og riktig nyte livet til de blir 92, er de utslitte og oppbrukte i en alder av 42. I motsetning til de friske pensjonistene som er så heldige å kunne få både i pose og sekk, blir de utslitte avspist med smuler fra de rikes bord, knapt nok til å dekke det daglige brød når alle de faste utgiftene er betalt. Dessverre lider altfor mange i stillhet. På kvinners tradisjonelle vis påtar de seg skylda så vel for sin skrale økonomi som helse. Å anklage samfunnet har de heller ikke krefter til.

Det er snart åtte år siden SV gikk inn i den rødgrønne regjeringen med sitt store fattigdomsløfte. Selv har SV nok fortrengt sitt den gang høytidelige løfte. Men alle de som skjønner seg litt på tall vil se at det i løpet av den rødgrønne regjeringensperioden ikke er blitt gjort en døyt for å bedre fattiges økonomiske situasjon. Snarere tvert i mot. Egenandelene øker samtidig som stadig flere tidligere offentlig finansierte goder (sykehusopphold, behandlingstilbud, skole) blir borte eller veltet over på brukerne. Det kan (kanskje) være greit nok for en som tjener 30.000 pr måned. Men ikke for en som får utbetalt 10.000 eller mindre. Særlig fordi trygder og sosiale stønader ikke har økt i takt med verken pris- eller lønnsøkningen. De står nærmest på stedet vil og bidrar således til at de fattige får enda mindre for pengene.

Hva den rødgrønne regjeringen virkelig har vært flinke til er å kare mest mulig til seg selv og sitt esende byråkrati. VG Helg kunne den 19. januar dokumentere hvordan antall direktører i departementene har økt med 34,5 pst siden 2006. Ofte har de ingen eller én ansatt. Stillingene er kun opprettet med tanke på å sikre stillingsinnehaveren høyere lønn. Den høyeste lønnen blant ekspedisjonssjefene er på kr 1.393.000. De skal leve side om side med – og betale nøyaktig det samme for f eks offentlige helsetjenester – som mennesker som bare har en årsinntekt på kr 140.000 eller mindre. For en ekspedisjonssjef er tannlege, øyelege og briller bare nok en regning å ekspedere, mens de fattigste ikke har råd til verken det ene eller det andre. Tannløshet er ikke noe som hører fortiden til. Den eksisterer fremdeles i Oslo blant de mest miserable.

Selv har jeg ikke noe i mot at de rike blir rikere. Mange av dem har sikkert (ærlig) fortjent hver krone de har tjent. Det som imidlertid gjør meg kvalm er statsministerens og hans velsituerte kumpaners falske tårer over vårt lille lands evne til samhold og empati. Den omfatter såvisst ikke dem som kunne trenge den mest. Enn videre ekles jeg over Aftenpostens juleklisne medfølelse for de gamle og ensomme, de som må tilbringe julaften i ensomhet. Hva som skjer med dem ellers i året gir de katten i. Og jeg blir forbannet over at media kun bryr seg om det spektakulære, det som gir høyest lesertall. Hva kan vel en ufør stakkarslig kvinne, som blir fratatt det eneste behandlingstilbudet som virker, måle seg med et hjemvendt gissel fra Algerie? At de visste hva de dro til, fikk risikotillegg og trening i å takle farlige situasjoner er det ingen som snakker om. De er likevel helter og medievinnere. I motsetning til de elendige, de som bare er der og aldri får annen oppmerksomhet enn som agurknytt i de periodene alle de som har innflytelse i samfunnet likevel er på ferie og har avbestilt avisen. Jeg må si jeg virkelig gremmes over vårt lille smålige lands evne til selvinnsikt.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s