Vi er allerede et stykke inne i valgåret 2013 – og det varer nok ikke lenge før den selvoppnevnte eldregeneralen, Carl I. Hagen, begynner å messe om flere sykesenger til de eldre, som om en sykeseng er alt hva de eldre bryr seg om. I så måte har han glemt sekstiåtterne, de som i de nærmeste år er i ferd med å gå av med pensjon, og gjennom hele livet har surfet på konjunkturtoppene. Tror virkelig Carl I. Hagen at sekstiåtterne, den såkalte dessertgenerasjonen, har tenkt å la seg avspise med en sykeseng på et aldershjem? De kommer til å ville leve det gode liv slik de alltid har levd det, med en flaske hvitvin på terrassen i sommerhalvåret og en flaske rødvin foran peisen i vinterhalvåret. Og skulle helsen begynne å skrante har de likevel råd til å betale for hjemmehjelp og hjemmebasert sykehjelp.

Enda viktigere: De eldre er så visst ikke en ensartet navlebeskuende masse som kun har egne interesser for øyet. Mange har barn og barnebarn, hvis fremtid de er langt mer opptatt av enn sin egen. Da kan det også hende at luften vi puster inn og maten vi spiser fremstår som langt viktigere enn høyere lønn og lavere skatter. For ikke å snakke om den økonomiske grådigheten som ligger i å pumpe opp resten av oljen – på bekostning av miljøhensyn – før resten av verden går over til renere energikilder. Det blir som med den kommunen vi har hytte i. først markedsfører de seg som en natur-, jakt- og fiskekommune. Når de først har fått lokket til seg en anselig mengde hytteeiere, selger de seg til et kraftverk som skal bygge vindmøllepark over det hele. De er tydeligvis blitt instruert av Ap sentralt.

Som lett tilårskommen bestemor er jeg på vegne av mitt eget og alle andres barn og barnebarn blitt langt mer opptatt av ren luft (jeg har selv utviklet astma og holder på å kveles av luften i Oslo sentrum på dårlige dager) og ren mat. Enn videre er jeg blitt opptatt av at ikke bare mink skal ha det bra, men også de husdyrene vi spiser. Som byjente ville jeg aldri ha spist et dyr jeg hadde blitt kjent med eller klappet – i så måte er jeg periodevegetarianer – men jeg aksepterer at husdyrene er kommet for å bli. Vi bør likevel stille krav til hvordan de behandles og hvordan de skal slaktes. Som forbrukere bør vi rent intellektuelt skjønne at billig kjøtt må bety billig produksjon, hvilket ikke nødvendigvis er forbundet med god dyrevelferd. På mine reiser rundt om i Norges land har jeg f eks aldri observert en eneste frittgående høne, enda jeg kjøper mengder av egg fra frittgående høner. Hvor holder hønene til? Og hvor frittgående er de? Jeg har hørt rykter om at de frittgående hønene egentlig holdes innesperret i låver der det kan være trangt om plassen. De eneste reelt frittgående hønene produserer egg merket økologisk. Det samme gjelder kyr. Det er kun økologisk melk som stammer fra reelt frittgående kuer. Det kan med andre ord se ut som om vi som samvittighetsfulle forbrukere bør etterspørre mer økologisk produsert mat.

MDG (Miljøpartiet De Grønne) fikk bystyret i Oslo til å gå inn for mandag som kjøttfri dag. ikke fordi de tenkte globalt, men fordi det kunne få oss som forbrukere til å tenke sunnere. Selv mener jeg at det ene ikke utelukker det andre, men synes at kjøttfrie dager krever en nærmere forklaring. Det har med befolkningstilvekst og tilgang på mat å gjøre. I så måte er det ikke indere det er for mange av – de spiser jo nesten ingenting – men først og fremste amerikanere, australiere og europeere. Ved at vi lar det vi dyrker gå gjennom kyr og at vi spiser (altfor) mange kyr, blir det produsert mindre mat enn om vi alle hadde spist det som vokser i jorda direkte. Ved å redusere eget kjøttbruk lar vi flere indere kunne spise et måltid ris, for å si det litt enkelt. Fremfor å la barnebarnet bli deltaker i en usmakelig kamp om maten – flere land har begynt å kjøpe opp landområder utenfor sitt eget land, såkalt landgrabbing, med tanke på en kommende matvareknapphet – vil jeg heller være med på å påvirke oss som egentlig stjeler andres mat (ved den måten vi har innrettet vår matproduksjon) til å begynne å dele med de andre. Kjøttfri mandag er i så måte en god begynnelse i å tenke i riktig retning.

Det eneste politiske partiet i Norge som har grønn politikk som sitt satsningsområde er MDG. Både SV og Venstre har vist seg som useriøse, når det kommer til stykket. Sp dyrker hva som helst, bare det tilfører bøndene mer penger og minst mulig bry med produksjonen. Det er foreløpig bare et mindretall av norske bønder som er interessert i å drive økologisk. Alle vi som er seriøst opptatt av og bekymret for våre barnebarns fremtid bør derfor prioritere handling nå, ikke om et ubestemt antall år langt inn i fremtiden. Stortingsvalget i 2013 bør derfor bli et reelt miljøvalg. For det er nå det gjelder.