Endelig er det noen med påvirkningskraft som setter søkelys på norske barnehager. Som bestemor har jeg vært vitne til at mitt ettårige barnebarn fikk plass i Skrekkens Barnehage. Uansett hvor mye vi klagde, ble forholdene ikke særlig mye bedre. Nedenfor har jeg gjengitt hva jeg skrev på kontrovers.no den 18.10.2011. Høsten 2012 ble barnebarnet mitt overført til en barnehage for barn over 3 år. Denne barnehagen har flere barn og langt flere ansatte enn Skrekkens Barnehage. Det virker som om barnebarnet mitt stortrives. Det eksisterer med andre ord (og heldigvis for det) også gode barnehager. I samme bydel kan tydeligvis gode og dårlige barnehager eksistere side om side. Det gjelder med andre ord for foreldre å foreta en grundig sjekk før de søker barnehageplass.

Samme innlegg ble for øvrig sensurert på Nyemeninger.no. De hadde en oppfatning av at jeg ikke hadde belegg for hva jeg skrev. Snakk om granskende journalistikk! Tenk om de hadde tatt kontakt med oss og begynt å granske saken? Nå er det derimot VG som får æren av endelig å ha satt søkelyset på hvilke forhold som tilbys barn som er for små til å kunne redegjøre for hva som skjer med dem. I 2011 omtalte jeg barnehagen med navns nevnelse. Siden det er gått halvannet år siden barnebarnet mitt sluttet i denne barnehagen – og det teoretisk sett kan ha skjedd en total omveltning – har jeg byttet ut det virkelige navnet med Skrekkens Barnehage. Dette er hva jeg skrev:

”Ett skal SV ha – de har bidratt til en landsomfattende (tilnærmet) full barnehagedekning. Alle norske barn har rett til barnehageplass fra fylte ett år. Når foreldrepermisjonen kan strekkes over 12 måneder, har ikke dagens nybakte foreldre de samme problemene med å kombinere arbeid og barnepass, slik deres mødre hadde. Skrekken vår var dagmammaer som påtok seg altfor mange barn som hun lot sove gjennom dagen, i stedet for å aktivisere dem. Heldig var den som hadde en trygg (offentlig) barnehageplass!

Barnebarnet mitt har i et drøyt år gått i Skrekkens Barnehage i Oslo – en småbarnsstue (1-3 år) med kapasitet til 9 barn. Den er plassert på bakkenivå i en av blokkene og synes ikke å være renovert siden den gang blokkene ble bygget en gang på 1950-tallet. Utearealet er lite, sparsomt utstyrt og plassert slik at minst mulig sol skal slippe til. Borettslagets andre offentlige lekeplasser er derfor langt å foretrekke.

Selv om Skrekkens Barnehage ser ut som en slumbarnehage, behøver det naturligvis ikke være noe i veien med personalet og hvordan de tar seg av barna. I denne barnehagens tilfelle er det imidlertid grunn til å stille spørsmål ved både den kvalitet personalet leverer og barnas sikkerhet. I den perioden mitt barnebarn har gått i Skrekkens Barnehage har det svært ofte bare vært én ansatt til stede. Det innebærer at barna ikke får vært ute – det gjelder også når det er strålende vær – og de sitter store deler av dagen fastspent i tripptrappstoler. Mellom kl 12 og 14 er gardinene som regel trukket for, hvilket betyr at barna ligger og sover.

Da mine barn i sin tid kom hjem fra barnehagen, var de slitne etter en lang og innholdsrik dag. Når barnebarnet mitt blir hentet i barnehagen, er han proppfull av innesperret energi og virketrang som må ut. Han blir derfor ofte tatt med på en lekeplass, der han kan få utløp for sine naturlige behov for å bruke kroppen. Enn videre er han lysvåken til langt utover kvelden. Det virker som om han har ligget og sovet mesteparten av dagen. Min datters anmodning om ikke å la barnet sove (for lenge) synes ikke å bli fulgt opp.

Jeg har stor forståelse for at foreldrene er nølende til å kritisere forholdene i Skrekkens Barnehage. De er kanskje redd for at negativ kritikk kan gå utover deres eget barn eller at barnehagen rett og slett kan bli stengt på grunn av personalmangel eller annet. Men, noen må også tale barnas sak. Både for deres egen trivsels skyld – disse barna er for små til selv å kunne gi uttrykk for hva de mener – og ikke minst sikkerhet. Det finnes ikke noe kvalitet over en barnehage som ikke har kapasitet til å la ungene leke fritt ute og inne, men må holde dem mest mulig passive, for at den stakkaren som er alene på vakt skal ha noenlunde kontroll på dem.

Det eksisterer regler for hvor mange ansatte det skal være på vakt. Enten må disse overholdes, ved at det settes inn vikarer ved sykdom og andre fravær – eller så får Skrekkens Barnehage legges ned og barn og personale overføres til en av de større barnehagene (med langt bedre kapasitet) som ligger i umiddelbar nærhet. Det er etter min mening under enhver kritikk at de ansvarlige for Skrekkens Barnehage (bydelsadministrasjonen) bare kan la det skure og gå i årevis mens ungene tilbringer dagtiden under forhold som nærmest kan karakteriseres som omsorgssvikt.”

Som en kuriositet kan jeg tilføye at mens foreldre blir bedt om å bruke opp til 14 dager på å tilvenne barnet til livet i barnehagen, skiftet Skrekkens Barnehage personale like hyppig som mange skifter sokker. Det var med andre ord ikke snakk om noe tilvenning motsatt vei. Barna måtte forholde seg til en stor gjennomtrekk av personale, mange av dem ansatt som vikar bare for en dag, sannsynligvis uten peiling på hva de skulle gjøre ved ulykkestilfeller og i en nødssituasjon. Mon ikke kontantstøtte må være å foretrekke fremfor Skrekkens Barnehage!

marita.synnestvedt@gmail.com