Mens Folkeaksjonen for bevaring av Ekebergskogen i et siste desperat forsøk på å stanse raseringen av Ekebergskogen samler underskrifter til et åpent brev til kulturministeren, vil jeg – i et tilsvarende siste desperat forsøk – legge frem et alternativ jeg lanserte allerede før planene om skulpturpark ble endelig vedtatt: Plasser heller skulpturene langs Dronning Eufemias gate, slik de romerske imperatorene gjorde langs sine triumfgater.

Dersom intensjonen med Ringnes’ ”gave” til Oslos befolkning ikke bare er å trekke flere kunder til sin egen bedrift, Ekeberg-restauranten, bør både han og Oslos politikere være åpne for alternative plasseringer av kvinneskulpturene. Hensikten bør være å gjøre Oslo til en mest mulig attraktiv by for alle, ikke ødelegge attraktive områder bare for å få plass til noe nytt. Ekeberg-skogen bør således forbli et mest mulig uberørt naturområde, gjerne med avdekning av flere helleristninger enn de som allerede er avdekket, samt informasjon om disse. Men uten innblanding av moderne skulpturer som ikke har noen historisk tilknytning til stedet, ei heller noen funksjon i et skogsområde. Skulpturene bør derimot plasseres i et område som kunne trenge til en oppmuntring i form av en eller flere attraksjoner.

Den planlagte Dronning Eufemias gate, en 700 meter lang og 43 meter bred aveny mellom Prinsens gate i vest og Bispegata i øst, er nettopp et slikt område, som med sin massive korridorlignende bygningsmasse tårnende på hver side heller vil fortone seg som en gold steinørken enn en attraktiv bygate. Særlig fordi bygningene stort sett vil inneholde kontorer, ikke butikker, kinoer, teatre, kafeer og annet som vil kunne trekke mennesker og levende liv til området. En aveny, flankert av kvinneskulpturer på hver side, vil derimot kunne gi Dronning Eufemias gate et nødvendig løft for å kunne gjøre avenyen til en attraksjon i seg selv. Oslo-politikerne bør derfor vurdere dette forslaget, samt andre forslag som måtte være fremsatt, før man forhaster seg med å forgripe seg på Ekeberg-skogen.

Det samme gjelder den planlagte gondolbanen. Strekningen er kort. Det blir derfor mye gondol og lite luft før turen er over. I tillegg kommer master og driftsbygninger samt støy fra gondoldriften. Som følge av Ekeberg-tunnelen er utsynet mot Ekeberg-skråningen allerede forstyrret av fire monstrøse luftetårn. En eller flere master i tillegg, som følge av en gondolbane, vil ikke bidra til å forskjønne utsynet. Snarere tvert i mot. Pengene som er ment å skulle finansiere anleggelsen av en gondolbane (hvem forestår driften?) bør heller brukes på drift av en veterantrikk på rute 18 og 19, f eks på strekningen mellom sentrum og Jomfrubråten. Turister og andre interesserte vil på denne måten likevel kunne loses til Ekeberg-restauranten, samtidig som de vil kunne nyte tilnærmet den samme flotte utsikt over Oslo sentrum som fra en gondol. Trikketuren tar ca 10 minutter og vil med letthet kunne bakes inn i et ellers travelt turistprogram.

Det viktigste er likevel at man ikke ser seg fullstendig blind på Ringnes’ forslag – og at man legger hele byen til grunn for vurdering av hvor en eventuell skulpturpark skal ligge. Det må også kunne gå an å plassere skulpturene i mindre grupper, på dertil egnete steder. Det vil være meget beklagelig om man ikke er mer vidsynt enn at man må ødelegge for noen brukergrupper for forhåpentligvis å skulle tiltrekke seg andre – særlig fordi det ikke burde være noe praktisk problem å kunne tilfredsstille alle brukergruppene, uten å gjøre ubotelige inngrep i bevaringsverdig natur.

marita.synnestvedt@gmail.com