Mitt spennende liv

statsministerenDen alltid overhengende trusselen om å bli fratatt mitt lille økonomiske grunnlag, er så fysisk belastende at den gir seg fysiske utslag i form av angst, uro og kroniske muskelspenninger.

For snart tre år siden opphørte ordningen med midlertidig uførhet. Alle midlertidige uføre ble fra da av definert som enten uføre eller friske. Selv ble jeg fra å bli definert som 100 pst ufør den ene dagen til å bli definert som 100 pst frisk og oppegående arbeidssøker den neste. Det skjedde uten noen som helst medisinsk vurdering.

Fra samme dag ble jeg fritt vilt for NAVs menneskejegere. Som arbeidssøker var jeg (i tillegg til meldeplikten hver 14. dag) pliktig til å få mine arbeidsevner avklart, til tross for manglende, også akseptert av NAV, sådanne. Som kronisk smertepasient hadde jeg knapt nok livskraft, hvilket NAV plutselig stilte seg fullstendig uforstående til. Kanskje oppfattet de den papirmessige omdefineringen av tilstanden – fra ufør til arbeidssøker – som et slags moderne mirakel. Kun de som sitter på pengesekken vet.

Da jeg av helsemessige årsaker (ikke helt overraskende) klappet sammen etter tre og en halv ukes effektiv hundsing (kurs i arbeidsavklaring) og ble sykemeldt, betvilte NAV realiteten i sykemeldingen. De tror tilsynelatende fullt og fast på at både jeg og fastlegen ljuger, og har de siste to årene fortløpende truet med å ta fra meg arbeidsavklaringspengene. Når det skjer vil jeg, etter nesten 30 års iherdig delaktighet i arbeidslivet, bli satt på økonomisk fullstendig bar bakke, uten reell arbeidsevne og mulighet til å forsørge meg selv. Skal det være takken etter å ha slitt helsen av seg i det offentliges tjeneste?

Jeg vet ikke hvor mange av de midlertidige uføretrygdete som havnet i den ene eller den andre kategori. Jeg vet heller ikke hvor mange av de (tidligere) midlertidige uføretrygdete som føler seg brukt, misbrukt og kastet vekk som en utbrukt fille, når samfunnet ikke lenger har bruk for en. Men jeg sitter med en vemmelig følelse av at NAV, hva meg selv angår, ikke vil gi seg før de ser dødsattesten min på bordet. Selv er jeg i ferd med å gi opp. Den alltid overhengende trusselen om å bli fratatt mitt lille økonomiske grunnlag, er så fysisk belastende at den gir seg fysiske utslag i form av angst, uro og kroniske muskelspenninger. Derfor spør jeg: På hvilket grunnlag kunne NAV omdefinere meg fra midlertidig ufør til arbeidssøker – uten en nærmere medisinsk vurdering?

Og til statsministeren, som ønsker å påføre sine undersotter et mest mulig spennende liv, vil jeg si: Helsemessige belastninger og økonomiske bekymringer – sist regjeringens bestemmelse om å frata uføre særfradraget – gjør at det jeg mest av alt ønsker er ro, forutsigbarhet i tilværelsen og økonomisk mulighet til å leve, ikke bare eksistere. Jeg har i grunnen hatt spenning nok.

marita.synnestvedt@gmail.com

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s