En opplæring i å omgås alkohol på en noe mer edruelig måte ville kanskje ha vært mer på sin plass, både når det gjelder hun og han, fremfor å gjøre den ene av de impliserte partene til syndebukk – i form av en voldtektsanmeldelse.

Ordet ”voldtekt” innebærer et element av vold. Man er blitt brukt seksuelt, mot sin vilje. Den klassiske situasjonen er en overfallsvoldtekt, der ukjent mann bruker vold for å tiltvinge seg sex med en tilfeldig kvinne. Hun behøver ikke en gang kjempe i mot, man krever ikke lenger bevis i form av kutt og blåmerker for at overgrepet skal bli definert som voldtekt.

De færreste anmeldte voldtekter kan imidlertid betegnes som overfallsvoldtekter. Som regel har hun blitt med ham (eller omvendt) helt frivillig, hva enten de kjenner hverandre på forhånd eller ikke. Det hersker også stor uklarhet om hendelsesforløpet, fordi hverken den fornærmede eller den voldtektsanklagede (som følge av beruselse) kan gjøre rede for hva som egentlig skjedde. Det er bare kroppen, ikke hodet, som forteller henne at noe seksuelt må ha skjedd. Noe hun i ettertid angrer bitterlig.

Det er likevel ikke tillatt å forgripe seg på personer som sover og/eller er overstadig beruset eller påvirket av narkotiske stoffer. Det kreves et samtykke, ellers kan den seksuelle handlingen bli definert som voldtekt, dette til tross for at det ikke finnes noe element av vold. Kvinnen kan således (trygt og med god samvittighet) legge skylda på fylla og slik fraskrive seg ethvert ansvar for sine egne handlinger.

Men hva med den (stakkars) voldtektsanklagede mannen? Bør ikke også han kunne legge skylda på fylla, dersom han var i samme berusede tilstand som det såkalte voldtektsofferet? På samme måte som hun kan fraskrive seg sine handlinger på grunn av overstadig beruselse, må vel også han kunne gjøre det samme? I så måte må det være like for like. Noe annet vil være kvinnediskriminerende, en innrømmelse av at kvinner er korttenkte og ikke evner å se konsekvensene av sine egne handlinger. En opplæring i å omgås alkohol på en noe mer edruelig måte ville kanskje ha vært mer på sin plass, både når det gjelder hun og han, fremfor å gjøre den ene av de impliserte partene til syndebukk – i form av en voldtektsanmeldelse.

Samfunnet er å laste på den måten at antatt ansvarsbevisste voksne (foreldre, lærere, myndighetene) regelrett oppfordrer ungdom til overstadig beruselse, bl a i form av russefeiring, som ikke er noe annet enn organisert flatfyll satt i system. I løpet av de tre siste ukene før 17.mai synes det å være allment akseptert at ungdom drikker seg sanseløse, med de alvorlige følger dette kan få. Russefeiringen bidrar på denne måten til å gi ungdom et signal om at fyll er greit. Det er bare grinebiterne og surpompene (politi, legevakt, og avholdsbevegelsen) som prøver å løfte en advarende pekefinger, skjønt hvert år like forgjeves. For mange er russefeiringen starten på en hemningsløs omgang med alkohol – og kanskje også andre rusmidler.

Det er noe som heter at ”den som vil være med på leken, får tåle steken”. Våkner man opp i en situasjon der ingen kan gjøre rede for hva som faktisk skjedde, bør man kanskje vurdere å liste seg stille og rolig ut og heller betrakte erfaringen som en (nyttig) lærepenge. Kanskje også avgi et løfte for seg selv om å drikke atskillig mindre neste gang, for å unngå havne nok en gang i en uønsket situasjon. En voldtektsanmeldelse opphever likevel ikke det som skjedde. Den gjør bare den voldtektsanklagede gutten til et offer i dobbelt forstand; syndebukken som må bære ansvaret, ikke bare for sine egne handlinger i beruset tilstand, men også hennes.

marita.synnestvedt@gmail.com