17. mai en inkluderende nasjonaldag

17.mai17. mai er blitt en dag der ulikhet kan forenes om en felles verdi: Demokratiet. Vi glemmer motsetningene og åpner for en fellesskapsfølelse, uansett politisk ståsted.

I motsetning til julefeiringen – som jo er en religiøs høytid, basert på den kristne tro og lære og i sin natur derfor ekskluderende i forhold til andre religioner og ateister – er 17. mai en dag som hever seg over både det religiøse og politiske. 17. mai er derfor en dag åpen for alle, uansett religion, politisk ståsted, nasjonalitet og hudfarge. Det er bare å iføre seg finstasen, finne frem et (norsk?) flagg og strømme ut i gaten for å delta i festlighetene.

17. mai, slik vi feirer dagen i dag, med barnetog og paradering foran slottet, er imidlertid ingen gammel tradisjon. På begynnelsen av 1900-tallet var 17. mai fremdeles borgerskapets dag. Arbeiderbarna gikk i tog den 1. mai. Borgerskapets barn var heller ikke iført bunad, som ble regnet som bondsk, de ble kledd i matrosdress. Først etter at 1. mai mistet sin funksjon som barnetog og 17. mai overtok som en upolitisk markering av Norges grunnlov, ble det mer attraktivt for borgerskapet å spore sine aner tilbake til en passende norsk bygd, fortrinnsvis den med den flotteste bunaden, behengt med sølv for en hel liten formue. Telemark er i så måte opphav til tre fjerdedeler av alle nordmenn (norsker).

I og med at Oslos vestkantfruer uten blygsel kan paradere gatene 17. mai iført bunader fra steder de selv ikke har noen tilknytning til, må det etter min mening også være helt greit at ikke-etniske nordmenn med opphav et annet sted i verden også kan få vise frem sine lands nasjonaldrakter eller særegne plagg. For et par år tilbake var det også en diskusjon i Oslo om hvorvidt utenlandske barn skulle kunne få ha med seg andre lands flagg i barnetoget. Det ble ikke lagt ned noe forbud, men en oppfordring om (kun) å hedre det norske flagget akkurat denne dagen. Dette til tross for at internasjonale skoler, bl a i Stavanger, alltid har tillatt andre nasjoners flagg deltakelse i barnetoget.

Til forskjell fra mer totalitære land, som f eks Russland, Kina og Nord-Korea, der nasjonaldagen er preget av militærparader og streng koreografi, er Norges grunnlovsdag en langt mer uryddig affære, med barnetog, der ingen går i takt, og til dels amatørmessig korpsmusikk. Men ingen later til å bry seg med det. For det er den umiddelbare glede som gjelder. Senere på dagen er det potetløp og sekkeløp og annen moro myntet på lekne barn i alle aldere. Menyen er enkel; vi spiser pølser og is og drikker brus. Det blir som et gedigent barneselskap, der også vanligvis kjedelige (blaserte) voksne kan slå seg løs og bli som barn igjen. Pølsene er også blitt mer verdensvante: Choritzo for de finkulturelle og velsignede kyllingpølser for muslimer og barn hvis mødre har sykelig angst for kalorier.

I så måte er 17. mai blitt en dag der ulikhet kan forenes om en felles verdi: Demokratiet. Vi glemmer motsetningene og åpner for en fellesskapsfølelse, uansett alder, nasjonalitet og politisk ståsted. 17. mai er derfor en dag som viser at hver dag ellers i året også kan tuftes på det grunnleggende i 17.mai-feiringen: Frihet. I betydning frihet for alle innenfor de demokratiske spillereglene.

marita.synnestvedt@gmail.com

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s