Interessen for dyr og dyrs velferd har medført et økende antall henvendelser til forvaltningen og til politisk ansvarlige myndigheter. Dette har ført til at dyrevelferd i langt større grad enn tidligere er blitt satt på den politiske dagsorden.

Ap’s landsmøte vedtok nylig å gå inn for en avvikling av pelsdyrnæringen. En av grunnene var blant annet økt fokus på dyrevelferd, hvilken også nedfelt i St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Denne omhandler imidlertid ikke bare pelsdyr, men dyrehold generelt, og burde være interessant lesning for alle som er opptatt av dyr, selv om det bare måtte være for å spise dem.

I disse dager skal årets landbruksoppgjør hales i land. Et oppgjør som forsøksvis skal forene bondens ønske om mest mulig lønn for (å si det litt forenklet) med minst mulig arbeidsinnsats, forbrukernes ønske om mest mulig kjøtt til lavest mulig pris, samt regjeringens ønske om å øke matvareproduksjonen i Norge. Midt oppi denne interessekonflikten står Dagros og Nasse Nøff i trange binger og bås, uten mulighet for verken å se dagslys eller bevege seg fritt. De blir omtalt som produksjonsmidler i en kjøttproduksjon der lønnsomhet står sentralt. Denne tingliggjøringen av dyr bidrar til å fjerne fokus fra lidelser, stress, sykdom og ulykker som følge av slett (høyeffektivt) dyrehold.

Stortingsmeldingen om dyrehold bidrar i denne sammenheng til et fokus på velferd også for de dyrene vi spiser. Det er interessant å merke seg hva Landbruksdepartementet selv skriver: Interessen for dyr og dyrs velferd har medført et økende antall henvendelser til forvaltningen og til politisk ansvarlige myndigheter. Dette har ført til at dyrevelferd i langt større grad enn tidligere er blitt satt på den politiske dagsorden. Detaljnivået i henvendelsene er omfattende. Dette viser at det nytter å bry seg. Gjennom blant annet sosiale medier har alle og enhver fått en unik mulighet til selv å kunne bidra til å påvirke norsk politikk. Landbruksoppgjør er i så måte ikke noe som lenger bare angår bondeorganisasjonene og Staten, men også en arena for dyrevernere og forbrukere som heller vil ha mindre, men ”lykkeligere” kjøtt.

Av de tiltakene som Landbruksdepartementet går inn for er tiltak som skal redusere antall branner i driftsbygninger med husdyr i Norge. Et av tiltakene er pålegg om brannvarslingsanlegg i bygninger som har over et visst antall husdyr. Jeg for min del trodde faktisk at brannvarslingsanlegg i bygninger der husdyr står innesperret var påbudt i et så høyteknologisk land som Norge. Vi hører altfor ofte om husdyr som brenner inne. Kunne et brannvarslingsanlegg ha reddet dem?

Landbruksdepartementet refererer også til senere tids forskning som viser at storfe har en sterk preferanse for å ligge på mykt underlag når anledningen er til stede. Blant annet vil leddlidelser vil avta. Mykt liggeunderlag for kyr må derfor anses som det fremste velferdstiltak som kan gjøres for storfe innenfor dagens driftsform. Det foreligger imidlertid ikke sikre tall for hvor mange båsplasser som pr i dag har slike underlag, men det kan anslås inntil 10 %. Med andre ord lever (over) nitti prosent av kyrne våre under uslere vilkår enn de med dagens viten burde gjøre.

Selv er jeg av dem som etter den senere tids matskandaler – og derved økt fokus på hva det er vi egentlig putter i munnen – ikke lenger ukritisk vil kjøpe billigst mulig. Kjøttdeig er ikke lenger bare kjøttdeig. Både innhold og produksjonsmetoder varierer. Dersom den billigste kjøttdeigen stammer fra en stresset, skitten ku, vil ikke jeg ha den. Da foretrekker jeg å spise mindre kjøttdeig og heller betale mer de (få) gangene jeg spiser den. I denne forbindelse burde vi som forbrukere også stille spørsmål ved hva som ligger i begrepet ”frittgående høne”. Hvordan foregår egentlig egg- og kyllingproduksjonen?

Regjeringen går inn for at 15 pst av jordbruket skal drives etter økologiske prinsipper. Hva innebærer dette? Og på hvilken måte skiller økologisk landbruk seg fra tradisjonelt landbruk? Landbruksdepartementet har skrevet følgende:

”Økologisk produksjon bygger på en filosofi som omfatter økologiske, økonomiske og sosiale sider ved land- og havbruk, i lokalt og globalt perspektiv. Produksjonen skal være bærekraftig og i størst mulig grad basert på lokale og fornybare ressurser. Naturen betraktes som en helhet, og det er viktig å tilstrebe god balanse i hele økosystemet. Viktige målsettinger er å forvalte naturressurser slik at skadelige effekter på miljøet kan unngås, sikre mest mulig resirkulering av næringsstoffer og ivareta det genetisk mangfold og artsrikdommen. Husdyrenes velferd står sentralt, og det er et uttalt mål å skape et miljø som tilgodeser dyrenes naturlige atferd og behov. Det økologiske landbruket legger til grunn en forståelse av dyrevelferd der det legges stor vekt på artenes naturlige atferd. Driftsforholdene skal ta hensyn til dyrenes egenart og det er et mål i seg selv at eksempelvis griser og høner får leve på henholdsvis grisers og høners vis, og slik utfolde sitt potensial. Kunnskap og respekt for dyrenes egenart regnes som en forutsetning for økologisk husdyrhold.”

Dersom vi skal ta dyrevelferd på alvor, er 15 pst et altfor beskjedent mål. Målsettingen burde ha vært 100 pst med tanke på at det er levende liv det gjelder. I så måte bør vi gå inn for å kanalisere landbruksstøtten til bønder som vil drive økologisk og la være å gi landbruksstøtte til bønder som foretrekker (insistere på) å drive tradisjonelt. På den måten kan samfunnet bruke både pisk og gulrot for at husdyrene våre skal få leve optimalt den tiden de lever. Såpass humane bør vi være.

marita.synnestvedt@gmail.com