Jippi – jeg har nådd Stortingets spørretime!

Skriftlig spørsmål fra Laila Marie Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1448 (2012-2013)

Innlevert: 10.06.2013

Sendt: 10.06.2013

Besvart: 17.06.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

laila reinertsenLaila Marie Reiertsen (FrP)

Spørsmål :
Laila Marie Reiertsen (FrP): Kan statsråden legge fram en oversikt over hvor mange brukere som har kommet over i det ordinære arbeidslivet etter endt kurs, og om statsråden har til hensikt å gjennomgå kvaliteten og innholdet i hva som tilbys av kurs og tiltak til ressurssterke brukere med høy utdanning og god arbeidserfaring, slik at også disse får den individuelle oppfølgingen de har krav på?

Begrunnelse
Overgangen fra midlertidige uføreytelser til arbeidsavklaringspenger har ført til at mange brukere som har medisinsk legeerklæring om at de ikke kan være i arbeid, og må søke om uføretrygd, ikke får dette innvilget av Nav. Begrunnelsen er at arbeidsavklaring ikke er utprøvd. I denne gruppen er det også mange med høy utdannelse. Det disse brukerne ofte opplever, er at de ikke får utprøvd sin arbeidsevne ut i fra at de har en utdannelse, men i stedet blir henvist til tiltak i vernede bedrifter med oppgaver, som ikke fører til en arbeidsavklaring med sikte på å komme tilbake i arbeidslivet. Det å henstille godt utdannede brukere til samme type kurs som er ment som et lavterskeltilbud for brukere med lav eller ingen utdanning, eller som ikke har norskkunnskaper, viser at det er på tide å gjennomgå kvaliteten og innholdet i arbeidsmarkedstiltakene, samt en kompetanseheving i førstelinjen i Nav. Det foreligger ennå ikke en oversikt eller statistikk over antallet brukere, som har kommet i ordinært arbeid etter endt kurs, slik både Frp og Høyre har etterspurt. Hensikten med arbeidsmarkedstiltak er å få brukere ut i arbeid eller i aktivitet som fører til arbeid. Dette fører til at mange som kunne fått en grundig og god oppfølging ikke får det, og at de heller ikke kommer seg ut av en trygdetilværelse, fordi de blir truet med at de mister trygdeytelsen dersom de ikke fullfører. Jeg viser til en kronikk i Klassekampen 3. juni 2013, der en høyt utdannet kvinne, som hadde fullt skår på alle arbeidsevnevurderingstester, blir henstilt til å sy puter når hun i stedet skulle fått et helt annet tilbud, der hun kunne få avklart sin arbeidsevne ut i fra sine erfaringer og skolering. Når det ikke skilles mellom de ulike brukergruppene, og alle blir henstilt til samme kurs og opplæring, da synes det klart for meg at hensikten med arbeidsmarkedstiltakene ikke fungerer etter intensjonen. Jeg er klar over at dette ikke er et enkeltstående tilfelle, og stiller meg undrende til at det som teller mest er pene statistikker og måltall. Kvantitet og systemtenkning går foran kvalitet og individ, derfor blir brukere kasteballer i Nav.

anniken huidtfeltAnniken Huitfeldt:

Svar:
For å nå regjeringens mål om arbeid til alle er jeg opptatt av at vi bruker de riktige virkemidlene til riktig person. Menneskene er ulike og dette betyr at vi må ha et sett med ulike arbeidsmarkedstiltak, og vi må vite noe om hvordan disse fungerer. Jeg er opptatt av at vi skal ha god kunnskap om bruken og effekten av tiltakene. Da er det flere forhold som må på plass, ikke bare effektmålinger eller vurderinger, men også skikkelige grunnlagsdata.

For å sikre tilstrekkelige grunnlagsdata har departementet i tilknytning til tildelingsbrevet for 2013 bedt direktoratet utarbeide statistikk for personens status (arbeidstaker, arbeidssøker, nedsatt arbeidsevne, annet) 6 og 18 måneder etter avsluttet tiltak, for både arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne. Foreløpig har vi bare fått slik statistikk for helt ledige som avsluttet tiltak i hhv mars 2009 og mars 2010. I gjennomsnitt var 40 pst. av de som avsluttet tiltak i mars 2010 i jobb 6 måneder senere, og denne andelen økte til om lag 50 pst. 18 måneder etter avsluttet tiltak. Det er selvsagt variasjon både innen det enkelte tiltak og mellom tiltak. Lønnstilskudd er det tiltaket som gir høyest overgang til jobb (om lag 70 pst.). For de øvrige større tiltakene er det mindre variasjon i gjennomsnittlig over gang til jobb, og andelen er om lag 50 pst. 18 måneder etter sluttført tiltak.

En slik statistikk vil likevel ikke innebære en effektmåling av arbeidsmarkedstiltakene. Å lage opplegg som gir faglig gode effektmålinger er administrativt og forskningsmessig krevende, blant annet fordi de som deltar på et tiltak kan ha andre egenskaper enn de som ikke deltar. Jeg er oppatt av at vi må bli flinkere til å måle effekten på en kvalitativt god måte. Dette blir fulgt opp ved at både departementet og direktoratet initierer og finansierer en betydelig forskningsbasert evalueringsvirksomhet. Det innbefatter forsøk der en på mer systematisk måte gjør bruk av kontrollgrupper for bedre å kunne fange opp effekten av ulike tiltak. Slik kunnskap vil være nyttig kunnskap for etatens praktiske bruk av tiltak. For eksempel er det under planlegging eller igangsetting forsøk som tar for seg hvordan ulike oppfølgingsmetoder av personer med nedsatt arbeidsevne fungerer. Dette gjelder blant annet et forsøk med Supported Employment (en bestemt metode for individuell oppfølging), forsøk med individuell jobbstøtte (IPS) og forsøk med redusert ventetid for å få tiltak.

Gode behovs- og arbeidsevnevurderinger, og riktig utvelgelse av deltakere til de ulike tiltakene, har stor betydning for at tiltakene skal få den ønskede effekten. Veilederne ved NAV-kontorene skal avklare behovet for arbeidsrettede tiltak i samråd med bruker. Evalueringene av arbeidsevnevurderinger i NAV viser at etaten har et stykke å gå før en kan si seg fornøyd. Det er for stor variasjon i kvaliteten og mange av vurderingene har for lav kvalitet. Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider med å bedre kvaliteten.

Jeg er opptatt av å utvikle bedre systemer for å måle resultater av tiltaksarbeidet. Arbeids- og velferdsdirektoratet er bedt om å sette i gang et utviklingsarbeid for å bedre kvaliteten på de arbeidsrettede tiltakene. Arbeidet inkluderer blant annet en gjennomgang av rutiner for å henvise og følge opp tiltaksdeltakere, og system for å følge opp og kontrollere innhold og resultater av tiltakene. Arbeidsdepartementet vil i 2013 også undersøke hvilke virkninger det har hatt å innføre en sertifiseringsordning for de skjermede virksomhetene(EQUASS).

Advertisements

8 comments

  1. Spørsmålet ble tatt opp i Stortingets spørretime på grunnlag av et innlegg jeg skrev i Klassekampen. Dette er hva jeg skrev:

    Ufør men ikke uføretrygdet – om NAVs bruk av arbeidsavklaringsmidler

    Det har vært sagt og skrevet mye om uføretrygd, særlig vinklet fra det synspunkt at mange, bl a funksjonshemmede, blir nektet deltakelse i arbeidslivet. Det finnes også en annen gruppe, vi som er uføre, men som av forskjellige grunner blir nektet uføretrygd. Vi tilhørte gruppen midlertidige uføretrygdete, hvilken opphørte å eksistere i mars 2010. Fra da av er mange av oss blitt regnet som arbeidsledige, selv uten noen ny medisinsk vurdering. Min søknad om varig uføretrygd ble avslått med begrunnelse at arbeidsavklaring ikke var blitt utprøvd.

    I februar 2012 ble jeg derfor plassert på et kurs i såkalt arbeidsavklaring. Selv om jeg hadde legeerklæring på at jeg ikke var frisk nok, ble jeg truet med umiddelbar stopp i utbetalingen av arbeidsavklaringspenger, dersom jeg nektet å delta. Kurset var i regi av Unikum, en arbeidsmarkedstiltaksbedrift i regi av Kirkens Bymisjon. Innledningsvis ble vi testet i forhold til utdannelse, erfaring og interesser. Til tross for 100 pst score på det teoretiske, 0 på det praktiske, universitetsutdannelse (magistergrad i klassisk arkeologi) og 25 års erfaring innen ledelse, økonomi og administrasjon, var det å sy puter i en vernet bedrift det eneste tilbudet Unikum kunne tilby meg. Det til tross for at jeg ikke tåler fysiske og/eller ensidige belastninger og har behov for intellektuell stimulans. Via sosiale medier har jeg fått kontakt med flere høyt utdannede kvinner i samme situasjon som meg selv. Det synes som om NAV ikke har noen tilbud for mennesker med høyere utdannelse. Vi blir kjørt gjennom samme kvern som analfabeter og asylsøkere uten utdannelse og norskkunnskaper. Jeg ser på det som et misbruk hva arbeidsavklaring burde være; nemlig en avklaring av på hvilken måte jeg fortsatt kan bidra, sett i forhold til utdannelse og arbeidserfaring.

    Jeg måtte bryte etter halvveis utført kurs. Da sa kroppen stopp. Det var imidlertid ikke nok for min veileder ved Unikum; han mente å ikke ha tilstrekkelig grunnlag for å kunne anbefale en uføretrygd. Selvsagt hadde han ikke det. Som råmateriale for en arbeidsmarkedstiltaksbedrift var jeg gull verdt så lenge jeg forble i systemet. Veilederen hadde tidligere vært ansatt hos NAV. Det samme gjaldt flere andre ansatt i Unikum. De visste således nøyaktig hvordan de skulle forholde seg for å få utløst midler fra NAV. Noen statistikk på hvor mange som virkelig kom ut i (varig) arbeid etter endt kurs hadde de ikke. Men det var ikke uvanlig å gjenta kurset flere ganger. Dermed sitter jeg i klemma. Som anbrakt i en vernet bedrift kan NAV definere meg som i arbeid, hvilket også våre myndigheter ser seg tjent med, jf slagordet om at alle skal med.

    En ting er alle enkeltskjebnene; kvinner som føler seg nedverdiget og tråkket på. Vi ser at det vi gjør bare er på liksom, kun et skalkeskjul for å melke det offentlige for midler. Noe ganske annet er de (betydelige) beløp som fortløpende forsvinner ut av statskassen og utbetalt til ulike arbeidsmarkedstiltaksbedrifter; lønnskostnader, administrasjon, drift, lokaler, materialer osv. Det er tross alt skattebetalernes penger det til syvende og sist dreier seg om.

    Like

  2. Forholdet er i grunnen todelt:

    1. Arbeidsavklaring skal være individuelt tilpasset, men er det ikke. Hvilket tilbud man får tas over hodet på brukeren. Brukeren må ta hva vedkommende får, ellers vil NAV svare med å kutte utbetalingene.

    2. Private aktører må tjene enormt på å tilby NAVs klienter liksomarbeid. I tillegg til å betale ut arbeidsavklaringspenger til brukerne, betaler også NAV diverse private aktører for at brukerne skal ha “et sted å være”. Dette selv uten at brukerne ønsker det. Hvor stort er beløpet pr bruker? Hvor mange brukere betaler NAV for pr år? Dette må bli mange ganger dyrere enn å betale uføretrygd direkte ut til middeladrende mennesker som faktisk, medisinsk sett, er arbeidsudyktige. Hva er det NAV egentlig vil oppnå?

    Like

  3. Synnestvedt – Iht. til ditt: “Hvor stort er beløpet pr bruker? Hvor mange brukere betaler NAV for pr år? Dette må bli mange ganger dyrere enn å betale uføretrygd direkte ut til middeladrende mennesker som faktisk, medisinsk sett, er arbeidsudyktige. Hva er det NAV egentlig vil oppnå?” – viser jeg til en særdeles opplysende borgermening skrevet av Tore Tønder på ABC-nyheter 25.04.2012 (utdrag):

    Nok en skandale i NAV!

    Kursdeltaker går 10 ukers AMO-kurs hos NAV.

    Lærer å skrive CV/søknad.

    Kurset koster NAV kr. 60.000. – Ytres ønske om truckfører kurs a kr. 6000.- avslås.

    Sendes på nytt AMO-kurs til kr. 60.000.

    Som deltaker på AMO-kurs er en ute av ledighetsstatistikken.

    Hvor mange personer gjelder dette landet over?

    Hundrevis, tusenvis? (…)

    Med god grunn kan vi lure på hvordan det offentlige bruker skatteyternes penger.
    I dette tilfelle har NAV råd til å bruke to ganger kroner 60.000 (120.000.-) på kursdeltaker (…)

    Hva mener du om dette?

    At NAV avslår å bruke kroner 6000.- til truckførerbevis over 3 dager og kanskje jobb etter kort tid.

    Men sier ja til å bruke kroner 60.000.- på å sende en kursdeltaker på samme AMO-kurs som deltakeren nettopp har gjennomført?

    Noen kan spørre om dette er en Molbo historie?

    Nei, det er NAV!”

    http://bit.ly/JPBds4

    Jada.

    Således fant jeg faktisk ut hva kurset kostet som jeg også under tvang ble plassert på i 2007 i stedet for at de innvilget meg et par tre datakurs til ca. 26.000 kroner som jeg søkte om, slik at jeg med mine mange funksjonshemminger kunne bli i stand til å arbeide hjemmefra!:

    Direktørene i NAV var de siste som ønsket å hjelpe, da det var de som sto bak maktmisbruket:

    http://bit.ly/9KlfzV

    Like

    • Jeg tror både at det sløses mye innad i NAV – og at det er mange aktører som skor seg på NAV. Brukerne har selv ingenting de skulle ha sagt. Alle avgjørelser tres nedover hodet på dem/oss. Protesterer vi, blir vi møtt med trusler om øyeblikkelig stopp i utbetalingene. Hva legen eller andre medisinske spesialister måtte ha og si, settes glatt til side. Velkommen til NAVs verden.

      At det hadde blitt billigere for Staten å bare utbetale uføretrygd, spiller ingen rolle. Med seg på laget har NAV alle attføringsbedriftene som heller ikke ønsker å se “råvarene” sine unnslippe. Disse bedriftene setter også, ikke uventet, legeerklæringer mv glatt til side.

      I skvisen sitter mange brukere og lider fordi de ikke blir hørt, fordi de behandles som oppsetsige skoleunger eller umælende dyr.

      Hvordan endre på dette? Ved å få flest mulig øyne opp for hvordan NAV sløser bort offentlige midler. Økonomi er det eneste de fleste er lydhøre for.

      Like

  4. SOM – Sivilombudsmannen
    NAVS PRAKTISERING AV «ÅPENBARE GRUNNER» I
    FOLKETRYGDLOVEN § 12-5

    Utdrag fra s. 3 og 4:

    (…) På den annen side kan direktoratet ikke ha vært i tvil om at det som lå til grunn for foreleggelsen herfra først og fremst var FFOs bekymring over at mange funksjonshemmede og syke opplever å møte uforholdsmessig store problemer knyttet til den muntlige og skriftlige kommunikasjonen med Nav, særlig knyttet til temaet utprøving av arbeidsrettede tiltak som vilkår for å få uførepensjon.

    Det gjelder kanskje særlig hvis bruker og Nav har forskjellig syn på hensiktsmessigheten av å forsøke eller gjennomføre (ytterligere) arbeidsrettede tiltak.

    Selv om det herfra ikke særskilt og uttrykkelig ble bedt om det, hadde det vært ønskelig om Arbeids- og velferdsdirektoratet i svarbrevet hit på en utvetydig måte hadde synliggjort i hvilken grad direktoratet er kjent med dette kommunikasjonsproblemet sett fra brukernes side, og hvorvidt direktoratet eventuelt deler FFOs bekymring over de uheldige konsekvenser denne kommunikasjonssvikten har.

    Når direktoratet i svarbrevet hit ikke kom inn på dette kommunikasjonsproblemet, har jeg ingen vanskelighet med å forstå FFOs oppfatning om at brevet 23. juni 2010 ikke ga svar på spørsmålene som var stilt (…)

    Det som lå i FFOs spørsmål var derimot om veileders skjønn fortsatt har tendens til å falle forskjellig ut avhengig av veileders tidligere erfaringsbakgrunn og utdannelse.

    Det synes ikke direktoratet å ha svart på.

    Som FFOs Rettighetssenter har også ombudsmannen fått telefonhenvendelser fra brukere og brukeres pårørende som gir uttrykk for at det i deres tilfeller overhodet ikke er realistisk å få til «tilstrekkelige individuelle hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak» og at Nav ikke vil forstå og ta konsekvensen av det.

    Det synes derfor ikke unaturlig at FFO har funnet grunn til å stille spørsmål om Nav i det hele tatt gjør bruk av den muligheten som folketrygdloven § 12-5 gir til å innvilge en bruker uførepensjon uten at vedkommende først har forsøkt å gjennomføre arbeidsrettede tiltak (…)

    http://bit.ly/Nb6RR2

    Like

    • Takk for innspillet. I år er det som kjent valgår. Enkelte (borgerlige) partier vil derfor (muligens) sette pris på å f mest mulig skyts presentert som de (eventuelt) kan rette mot den rødgrønne regjeringen.

      Like

  5. Bare hyggelig.

    En eller annen har nå uttalt “Du er ikke syk før du skriker og blør stygt!”

    Dette sarkastiske utsagnet skulle en tro at er satt i glass og ramme på alle Nav-kontor, og blir tatt på største alvor av majoriteten av saksbehandlere og ledelse.

    Vedr. spørsmål – Laila Marie Reiertsen (FrP):

    “Kan statsråden legge fram en oversikt over hvor mange brukere som har kommet over i det ordinære arbeidslivet etter endt kurs, og om statsråden har til hensikt å gjennomgå kvaliteten og innholdet i hva som tilbys av kurs og tiltak til ressurssterke brukere med høy utdanning og god arbeidserfaring, slik at også disse får den individuelle oppfølgingen de har krav på?”

    Kanskje burde hun gjøre hjemmeleksen sin litt bedre, før hun jabber på med plankekjøring som udugeligheter følger opp med sedvanlig drøvtyggende svada?!:

    Arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven
    Innst. 396 L (2011–2012)

    Utdrag:

    (…) Rett til arbeidsavklaringspenger – presisering i folketrygdloven §§ 11-6 og 11-8

    Komiteen understreker at den enkelte skal få individuell vurdering i sitt møte med Nav og at det er viktig at flest mulig fortest mulig skal kunne delta i individuelt tilpassede tiltak for å komme ut i arbeid.

    De foreslåtte endringene i bestemmelsene om rett til arbeidsavklaringspenger tydeliggjør etter komiteens mening kravene til samarbeid mellom ansatte i Nav og brukere slik at arbeidsdeltakelse raskest mulig skal kunne realiseres ut fra den enkeltes forutsetninger og muligheter og at tiltakene skal være hensiktsmessige ut fra målet om arbeidsdeltakelse (…)

    http://bit.ly/NbL3EY

    Det er med overnevnte KRAV forlengst implementert som utgangspunkt, den godt lønnede politikeren skulle ha avkrevd forklaring!

    Like

  6. Takk for innspill. Arbeidsministeren kan nok ikke gjøre rede for noe antall i denne forbindelse. Jeg spurte de ansatte ved UNIKUM om hvor mange de fikk over i (varig) vanlig arbeid. De sa til meg at de ikke hadde slike tall. Hvorvidt de faktisk ikke hadde det – eller bare ikke ville si det til meg – vites ikke.

    Hva de sa rett ut var i hvert fall at for dem var slike tall ikke interessante. De hadde mer enn nok NAV-materiale å ta av. Listene var lange for å komme inn på deres tiltak. Det ble også sagt at noen gikk der i flere omganger og at enkelte også forble der. Hva slags lønnsforhold sistnevnte gruppe hadde, spurte jeg ikke om. Dersom NAV fortsatte å betale for dem også etter at de liksom var blitt ansatt der, er i så fall ganske uhyrlig.

    Hadde jeg hatt krefter til det, skulle jeg ha etablert en slik arbeidsmarkedstiltaksbedrift. Da hadde jeg vært sikret både millioninntekt og fortløpende tilgang på “råvarer”. Og det beste er at vi kunne produsere hva som helst. Det er likevel ikke produksjonen i seg selv som er interessant. Det er produsentene. .

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s