Når kvoten først er blitt satt på bakken, kan den i teorien stå hvor som helst. Og hvorfor skal bare de som flyr utenlands få handle skattefritt?

Jeg må innrømme at jeg holdt på å sette teen i halsen, da jeg leste Miljøpartiet De Grønnes (MDG) stortingskandidats, Rasmus Hanssons, uttalelser til Aftenposten den 22. juli 2013, vedrørende den norske taxfreeordningen. ”MDG vil ”avskaffe statlig premiering av klimafiendtlig transport” og at ”taxfreeordningen er en meningsløs støtteordning som oppmuntrer folk til å fly ekstra mye utenlands”. Det første jeg tenkte var: Ikke rør taxfreekvoten min! Det neste jeg tenkte var at folk flyr ikke fordi de skal handle skattefritt. De flyr fordi de skal et sted. I den forbindelse har norske myndigheter gjort det eneste fornuftige, nemlig å la oss få kjøpt kvoten vår på hjemveien, slik at ikke flaskene må reise halve jorden rundt og slik øke vekten – og drivstoffmengden – på flyene.

Ved nærmere ettertanke skjønner jeg hvor Rasmus Hansson vil hen. Når kvoten først er blitt satt på bakken, kan den i teorien stå hvor som helst. Og hvorfor skal bare de som flyr utenlands få handle skattefritt? Jeg for min del kan dermed bli med på å fjerne taxfreesalget på norske flyplasser, forutsatt at jeg gis andre muligheter til å få kjøpt alkohol til en mer hyggelig pris enn på det norske vinmonopolet. Når det gjelder vin kan man gjennomgående få kjøpt samme merke på Systembolaget i Sverige til to tredjedeler av prisen på Vinmonopolet. Harry-handel er med andre ord lønnsomt for alle som har reell mulighet til det. For å unngå denne burde man enten tilby enhver bosatt i Norge mulighet til en ”kvoteordning” på Vinmonopolet – teknologisk sett bør det være mulig, selv om Datatilsynet helt sikkert vil gå i mot – eller aller helst burde prisene på Vinmonopolet ligge på samme nivå (eller lavere) som på Systembolaget. Alkohol bør etter mitt syn ikke være forbeholdt de rike. Det er med andre ord ikke bare taxreeordningen som har overlevd seg selv, det er hele vinmonopolsystemet.

Når det gjelder fly er de så forurensende at vi helst burde ha innført et umiddelbart flyforbud. Eller i hvert fall en kvoteordning for hvor mye hver og en av oss får lov til å fly i løpet av et år. Hvilket de færreste vil gå med på – og dermed en utopisk tanke. Vi bør likevel bevisstgjøre oss selv i forhold til flytrafikkens skadevirkninger og hva vi ønsker å gjøre med disse. Flyselskapene er selv interessert i fly som bruker minst mulig drivstoff. Star Alliance – en sammenslutning av flere flyselskap, bl a SAS – sørger for at flere fly ikke flyr halvfulle til samme destinasjon, de fyller opp ett av dem. Enn videre bør vi støtte forskning på mindre forurensende (ikke forurensende) drivstoff. I mellomtiden kan man f eks subsidiere alternativ transport (tog) der det er mulig. Selv skulle jeg gjerne reise med tog både innenlands og til utlandet, men det koster for mye. Det er billigere å fly. Som vanlig går dessverre økonomi foran økologi. Det er imidlertid reelt mulig å redusere antall flyreiser. Det er bare et spørsmål om vilje og prioritering.

marita.synnestvedt@gmail.com