NAV selv skyld i sine sikkerhetsproblemer

NAVHvorfor i all verden insisterer NAVs ledelse på å forholde seg til sine klienter som potensielle kriminelle?

I forbindelse med at en saksbehandler ved et NAV-kontor i Oslo ble knivstukket – og kort tid etter døde av skadene – er det igjen blitt satt fokus på NAV-ansattes sikkerhet. Sett fra et helse-, miljø- og sikkerhetsperspektiv må den sies å være skandaløs, særlig når ledelsen og de tillitsvalgte vet (eller burde vite) at saksbehandlerne regelmessig møter mennesker som føler seg trengt opp i et hjørne. Det nytter ikke å skylde på at det er regelverket i seg selv som oppfattes som upopulært. Det er hvordan regelverket forvaltes som skaper desperate mennesker. Hadde ikke jeg hatt en ektefelle som forestår all kontakt med NAV, kunne også jeg ha vært en av dem som går amok. Det til tross for at jeg vanligvis betegner meg selv som et fredsommelig og avbalansert menneske. Jeg vil derfor påstå at det er NAV selv som setter sine ansatte i fare. La meg gi et eksempel på hvordan NAV kommuniserer med sine klienter:

Innkalling til NAV møte

I forbindelse med at du mottar arbeidsavklaringspenger, ber vi om et møte:

22-05-2013 kl. 14:00
Fastlegens kontor

Dersom du ikke kan møte, må du gi beskjed innen 15-05-2013 slik at vi kan avtale et annet tidspunkt.

Hvis du er under arbeidsavklaring og mottar ytelser fra NAV, vil du kunne miste retten til ytelsene dersom du uten grunn unnlater å møte hos NAV etter innkalling, jf. Folketrygdloven § 21-7 bokstav c.

Hvilke begrunnelser som kan godtas, vurderes av NAV. Dersom du ikke melder fra, vil forfallet alltid bli regnet for å være uten grunn.

Ytterligere informasjon om ytelser kan du få ved å henvende deg til NAV.

Med hilsen
Den nye Saksbehandleren.
NAV

La meg også understreke at møtet kom i stand på min oppfordring. Det var også jeg som foreslo dato, sted og tidspunkt. Hvorfor da slenge på de sedvanlige truslene om å frata meg den økonomiske støtten? Hvilken bedriftsleder ville ha sendt et slikt brev til sine kunder? Etter min mening er denne form for kommunikasjon med på å trigge aggressivitet og skape en farlig situasjon som med letthet kunne vært unngått ved bruk av en smule alminnelig høflighet. Selv om jeg er avhengig av den økonomiske støtten jeg får av NAV, er jeg likevel et menneske med de samme følelsene som bedrifter tilskriver sine kunder. Kanskje er jeg også ekstra sårbar fordi jeg i tillegg til økonomiske bekymringer også har betydelige helseproblemer. At ikke NAV skjønner dette – og tar hensyn til at kundene deres kan befinne seg i en psykisk vanskelig situasjon – er for meg totalt ubegripelig.

For kort tid siden hadde Dagsrevyen et innslag om en kreftsyk som fikk beskjed om en behandlingstid på 6 måneder. Selv hadde han antakelig bare 2 måneder igjen å leve. Hvordan kan NAV finne på å behandle et dødssykt menneske p på denne måten? Antakelig er det ikke bare høflighet det skorter på, men også livserfaring og generell psykologisk kunnskap. Selv fikk jeg beskjed fra NAV nærmest dagen etter at jeg kom fra sykehuset, etter å ha født et barn som døde to dager etter fødselen, om at jeg ikke hadde krav på barnetrygd og at jeg ville kunne straffes dersom jeg likevel forsøkte å tiltuske meg stønader jeg ikke hadde krav på. Det var som å få et knyttneveslag midt i ansiktet. Hvilken mor har barnetrygd i tankene når hun nettopp har mistet et barn? Sannsynligvis ville enhver mor heller ha betalt (nærmest hva det skulle være) for å få med seg et (friskt og) levende barn hjem.

Jeg aksepterer at NAV har et regelverk de skal skjøtte. Det har også andre offentlige (og private) instanser. Men hvorfor i all verden insisterer NAVs ledelse på å forholde seg til sine klienter som potensielle kriminelle? Selv ønsker jeg i utgangspunktet ikke å gjøre en katt fortred, men situasjonen kan raskt endre seg dersom jeg føler meg tilstrekkelig provosert og heller ikke har noe som helst å tape. Det bør NAVs ledelse ta til seg.

marita.synnestvedt@gmail.com

Advertisements

5 comments

  1. Et meget bra innlegg som jeg har lenket til i mitt siste blogginnlegg.

    Ut fra disse sannhetens ord, så regner jeg med at du blir like provosert som meg, når du leser dette:

    “Trenger holdningsendring

    – Først og fremst trenger vi en holdningsendring ute blant befolkningen. Mitt inntrykk er at det nærmest er allment akseptert å bli sint på Nav-ansatte og skjelle dem ut, sier Steinar Hansgaard. Han er styremedlem i Fagforbundet Helse og velferd som organiserer alle Nav-ansatte i Oslo, og er selv blitt overfalt i publikumsområdet på et Nav-kontor.

    – Bordet ble veltet, og pc-en min ble sparket av gårde. Da jeg senere møtte i retten som vitne, opplevde jeg at en av lekdommerne ville frikjenne gjerningspersonen med begrunnelsen om at det var lett å bli frustrert og sint på et Nav-kontor, og såpass måtte de ansatte tåle, forteller han.

    Det er nettopp slike holdninger Hansgaard vil til livs: – Det er så lett å slenge ut en korttenkt kommentar om hvor kjipe de Nav-ansatte er når noen får avslag på pengestøtte eller andre ytelser.”

    http://www.frifagbevegelse.no/nyhetsbrev/article6800287.ece

    Like

  2. Takk for innspillet. Og takk for at du deler mitt med dine. Husk at sharing is caring og at jo flere vi er som sier noenlunde det samme, desto større sannsylighet er det at noen med makt og innflytelse skjønner at det ikke er folk flest det er noe galt med, men systemet i seg selv og/eller de personene som forvalter systemet .

    Jeg trakk frem dette uskyldige eksempelet på hvordan NAV vanskeliggjør kommunikasjonen med sine klienter. Begrepet “kunde” kan man ikke bruke i denne sammenheng. fordi vi ikke blir behandlet som kunder, men derimot som brysomme mennesker som forsøker å snylte på fellesskapets midler. At vi i årevis har betalt full pott til både Folketrygden og Statens Pensjonskasse gjelds plutselig ikke. Snyltere er vi uansett. Som om det er vår egen skyld at vi har fått ødelagt helsen vår gjennom mange lange år med store fysiske og fysiske belastninger.

    Men friske fedre som helst vil jobbe skal man tvangssendes ut i permisjon med full lønn. Det har samfunnet råd til. Samt å betale for at unge friske kvinner skal kunne ta ut kontantstøtte – og således kunne bli borte fra yrkeslivet i årevis, dersom man planlegger barnefødslene i forhold til permisjonsreglene. Det er til å bli temmelig grinete av.

    Det verste er at jeg og sånne som meg har vært med på å bidra økonomisk til et slikt system. Og hva er takken? Man blir sendt på porten, uten mulighet til å kunne forsørge seg selv, den dagen man mister arbeidsevnen. Det er et system til å kunne begynne å grine over.

    Like

  3. Nok en gang er vi vitne til tragiske utfall som følge av NAVs håndtering av brukerne. Det virker som om myndighetene ingenting har lært. Skjønner man virkelig ikke at den som føler seg preset opp i et hjørne virkelig ikke har noe å tape?

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s