MDG er imidlertid en del av en global, grønn bevegelse som vil sette økologi som ramme for økonomi – og ikke omvendt.

Det er selvfølgelig mange grønnskollinger – vegetarianere og pelsdyrmotstandere – som slutter seg til Miljøpartiet De Grønne (MDG), men slett ikke bare. Vi er mange som (bare) har langsiktighet og solidaritet i tankene – og som vil løfte Norge ut av oljealderen og slik skape trygghet, velferd og frihet for våre barn og barnebarn (les mer på mdg.no). Vi ønsker med andre ord ikke å gjøre den franske kongen Ludvig den 15.s famøse påstand til vår egen: Etter oss kommer syndfloden!

Selv er jeg ”miljøskadd”. Jeg har vokst opp med familie som har sett på økologi som en forutsetning for en bærekraftig verden. Men jeg er ikke noen fagperson og jeg er – som mange andre også sikkert er – mer opptatt av de nære ting; dyrevelferd, giftfri mat og begrensning av forurensningen som er med på å ødelegge liv og helse. De globale spørsmålene overlater jeg til andre. MDG er imidlertid en del av en global, grønn bevegelse som vil sette økologi som ramme for økonomi – og ikke omvendt. Hvilket får meg til å tenke på den greske sagnkongen Midas. Han fikk lov til å ønske seg hva han ville – og valgte å ønske at alt han tok på skulle bli til gull. Slik ble det. Dermed døde han av sult, siden alt han tok i ble til gull. Vi kan spise ris og poteter, men ikke olje og Gucci-vesker.

Selv er jeg blitt stadig mer opptatt av dyrevelferd. Jeg er ingen vegetarianer – jeg aksepterer at vi holder dyr for å spise dem. Men jeg vil ikke være med på å tingliggjøre dyr ved å omtale og behandle dem som produksjonsmidler, slik man gjør i det tradisjonelle landbruket i dag. Jeg har blant annet reagert på at relativt ofte får høre om dyr som brenner inne. Bare noen få ble reddet – og de måtte nødslaktes på grunn av skadene de hadde fått. Hvor mange vet at det ikke er påbudt med brannalarm i driftsbygninger der dyr holder til? Og hvor befinner alle de frittgående hønene seg? Jeg kjøper egg fra frittgående høner, men har så langt ikke sett noen gårder der hønene spankulerer fritt omkring. Dersom man er opptatt av dyrevelferd, bør man velge økologiske varer. Økologisk landbruk er til nå den eneste form for landbruk som setter dyrenes velferd i sentrum. Det tradisjonelle landbruket kommer imidlertid (sakte) etter. Det fordi stadig flere mennesker er blitt opptatt av dyrevelferd – og vi gir uttrykk for det, både vis a vis Landbruksdepartementet og bondeorganisasjoner og ikke minst på sosiale medier. I så måte er MDG et parti som vet å nyttiggjøre seg ny teknologi.

Den andre ”kjepphesten” jeg har, er forholdet til den maten vi spiser. Meg selv er det ikke så farlig med, men jeg vil nødig at barns og barnebarns liv skal bli forkortet – eller forringes – på grunn av plantevernmidler vi kanskje ikke helt kjenner virkningen av. Men jeg kan nevne at jeg for en tid tilbake leste om et sted i Italia som lå like ved en avfallsplass. Her ble det tydeligvis også dumpet skadelige miljøgifter, fordi antall krefttilfeller her lå skyhøyt over det normale andre steder i Italia, som ikke lå rett ved noen forurensningskilder. Det var først og fremst unge mennesker som ble rammet. MDG går inn for å sikre renere og tryggere mat. Det kan også vi som velgere gjøre, blant annet ved å stemme MDG ved høstens stortingsvalg.

Jeg har ingen illusjon om at MDG vil få noe flertall på Stortinget. Men jeg har et kvalifisert (lønnlig) håp om at det vil kunne bli valgt inn såpass mange representanter at de øvrige partiene vil måtte høre på – og ta hensyn til – hva MDG måtte mene. Siden MDG er et helt ferskt parti, vil det også være gode muligheter for (unge) mennesker som vil noe å kunne gjøre politisk karriere. Som vanlig medlem er det også gode muligheter for å kunne påvirke MDGs politikk direkte. Hvilket er fordelen ved den flate strukturen MDG har lagt seg på. Den som vil være med på å skape historie, bør altså stemme på MDG. En stemme på MDG er en stemme på verdens raskest voksende politiske bevegelse, en stemme for en fremtidsrettet politikk, som søker svar på vår tids utfordringer. Hvem ønsker å klynge seg til en allerede forgangen fortid, når fremtiden likevel kommer av seg selv? Er det ikke da viktig å være føre var (proaktiv), i stedet for å stikke hodet i sanden og vente på det som måtte komme?

Til orientering: En del av det jeg har skrevet er hentet rett ut av MDGs valgprogram. Men jeg har flettet det inn i mine egne standpunkter. Jeg representerer ingen offisiell myndighet for MDG. I de tilfellene jeg måtte ha skrevet noe galt, er det min egen feil. Godt valg. Ikke glem å stemme nei, nei og atter nei til OL i Oslo i 2022.

marita.synnestvedt@gmail.com