Spørsmålet er hvilken løsning man skal gå for: Holde dagens parkeringplasser på eksisterende antall eller utvide med flere plasser til bil og buss.

Den 26. september 2013 ble den nye Ekebergparken åpnet med brask og bram. Både i dagene før åpningen og i ukene etter har det vært rene folkevandringen til Ekeberg. Absolutt «alle» synes å ville ta den omdiskuterte parken i øyesyn og gjøre seg opp en (forhåpentligvis) selvstendig mening om den. Uansett hva man måtte mene om resultatet – vellykket eller ikke – fremstår mangelen på parkeringsplasser allerede som et prekært problem. De eneste plassene som stod ledige den søndags formiddag jeg selv «inspiserte» området var plassene reservert for funksjonshemmede. (Så mye for behovet for å utvide og «asfaltere» de tidligere så naturskjønne skogsstier). Og ennå er ikke parken kommet i gang som turistattraksjon.

I de opprinnelige parkplanene var området der Ekeberg Camping holder til i dag avsatt til parkeringsplasser, bl a på grunn av behovet for bussparkering. I det endelige vedtaket om parkanleggelse var dette området tatt ut av planen, muligens på grunn av alt «bråket» rundt lovligheten av den forutgående (manglende demokratiske) prosessen. Donator Christian Ringnes hadde selv foreslått en taubane fra operataket til Ekebergparken, men dette forslaget vakte aldri den store interesse hos Oslos byråd – sannsynligvis på grunn av økonomi. Taubanen var aldri ment å skulle være en del av «gavepakken». En eventuell taubane vil aldri kunne løse trafikkproblemene til og fra Ekebergparken, den vil bare bli nok en attraksjon – myntet på operagjester som ønsker å avslutte en vellykket aften på Ekebergrestauranten og turister. Spørsmålet er hvilken løsning man skal gå for: Holde dagens parkeringplasser på eksisterende antall eller utvide med flere plasser til bil og buss.

Både parkledelsen og Bymiljøetaten skal ha oppfordret folk til å reise kollektivt. Ifølge Bymiljøetaten er også «trøkket» størst i den første tiden. Erfaringsmessig gir det seg etterhvert. Sjef for Ekebergparken, Ina Johannesen, mener imidlertid at selv om de oppfordrer folk til å reise kollektivt, vil det alltid være mange som tar bilen. Og legger ikke skjul på at hun godt kan tenke seg flere parkeringsplasser (Nordstrand Blad 3.10.2013). I dette ligger «fellen» de som ønsker å hegne om Ekebergsletta ikke må gå i. På samme måte som planene om Ekebergparken ikke ble meddelt Oslos menigmenn og -kvinner før de nærmest var vedtatt, vil heller ikke en (ny) plan om regulering av hele eller deler av Ekeberg Camping til parkeringsplasser nødvendigvis bli kringkastet før planen er vedtatt. Slik sett går demokratiet begge veier; folk flest har oså en viss plikt til å følge med på den offentlige saksbehandling. Ønsker man å beholde Ekebergsletta mest mulig intakt, bør man reagere nå. F eks sende eposter til de folkevalgte og spørre hvilke reguleringsplaner som måtte foreligge, skrive i hovedstadsavisene om problemstillingen, alliere seg med andre motstandere av oppstykking av Ekebergsletta og så videre. Men vi bør reagere nå. Det kan være for sent fortere enn vi tør tro.

marita.synnestvedt@gmail.com