Vi bør også tenke over at 20 års soning i et norsk fengsel ikke nødvendigvis fortoner seg som en brutal straff for en som ikke ser noe alternativ, dersom asylsøknaden skulle bli avslått. Terskelen for å gå amok kan med andre ord være mye lavere enn vi liker å tenke på.

Vi har tidligere opplevd voldsepisoder – der liv også er gått tapt – der asylsøkere har gått amok fordi de (nok en gang) har fått avslag på sin søknad om asyl i Norge. Det har imidlertid ikke ført til annet enn at myndighetene (UDI, politi) har lovet å gjennomgå sine rutiner – hvilket i oversatt betydning betyr at ingenting vil skje. Norsk asylpolitikk fortsetter i samme (håpløse) spor.

Gårsdagens trippeldrap i Årdal setter nok en gang norsk asylpolitikk på dagsorden. Forhåpentligvis vil det føre til at de impliserte ansvarlige gjør noe annet enn nok en gang å gjennomgå rutiner som helt sikkert er bra nok, forutsatt at asylsøkere som får avslag på sine asylsøknader reagerer på samme (høflige) måte som vellykkede nordmenn gjør når de av og til blir møtt med et nei. Men det gjør de ikke. Asylsøkere befinner seg i en helt annen situasjon, som kanskje ikke andre enn de (vi) som har opplevd å bli drevet til en ytterkant (eller trengt opp i et hjørne) helt ut kan fatte. Man tipper over, mister det psykiske fotfestet og blir i stand til å begå desperate handlinger, rettet mot egen person (destruktiv) eller andre (aggressiv). Asylsøkere som får avslag på sine asylsøknader kan i så måte sammenlignes med mennesker som får (endelig) avslag hos NAV. Desperate situasjoner fører ofte til desperate handlinger. Det gjelder også om man på forhånd ikke har noe kriminelt rulleblad eller psykiatrisk forhistorie. En gang skal være den første.

Til forskjell fra tidligere har vi nå en regjering som har varslet en innstramning i norsk asylpolitikk. Den bør etter mitt syn ikke bare føre til en innskjerpning i grunnlaget for å få innvilget asyl, men også en grunnleggende endring i håndteringen av asylsøkere som venter på å få sine asylsøknader behandlet. I stedet for å gi asylsøkere botilbud – det var dette begrepet representanten fra UDI brukte under gårsdagens pressekonferanse – må de rett og slett holdes i forvaring på et avgrenset område (lukkede mottak) inntil asylsøknaden er ferdig behandlet. Det betyr ikke at de ikke skal bli behandlet med respekt og verdihget; det er bare muligheten for (inntil videre) å kunne ferdes fritt omkring som bør begrenses. Etter mitt syn kalles det forebygging av potensielle desperate (kriminelle) handlinger. Vi bør også tenke over at 20 års soning i et norsk fengsel ikke nødvendigvis fortoner seg som en brutal straff for en som ikke ser noe alternativ, dersom asylsøknaden skulle bli avslått. Terskelen for å gå amok kan med andre ord være mye lavere enn vi liker å tenke på.

Frp har i årevis stått på sidelinjen og bedt om en total endring i vår holdning og behandling av asylsøkere. Nå er Frp med i regjeringen sammen med Høyre. Det skal bli interessant å se om trippeldrapene i Årdal blir det vendepunktet i norsk asylpolitikk som Frp i hvert fall tidligere har stått for.

marita.synnestvedt@gmail.com