Ufyselig rik

velstandFordelen med parallellsamfunnet er i så måte den at vi slipper å støte på hverandre. Slik behøver vi ikke misunne hverandres verden, men kan fortsatt lulle oss inn i forestillingen om at alle andre er lik en selv.

I anledning Aftenpostens fokus på det nye Velstands-Norge uttaler en av Norges rikeste til Amagasinet (6.12.2013) at han gremmes over at ingen lenger gidder å rappe eplene hans. Jeg for min del får umiddelbart lyst til å replisere at han burde være sjeleglad for at man fortsatt respekterer den private eiendomsrett i strøket der han bor. Det er mer enn hva man kan si om strøket der hvor jeg bor. Her stjeles nå alt fra gjenstander dedikert til lokale loppemarkeder til hjul på gateparkerte biler. Til og med søpla får ikke være i fred. Rett som det er spaserer fremmede inn på annen manns eiendom for å ransake søppelposene.

Epler og annen nedfallsfrukt synes dog å få ligge i fred. Selv kunne jeg hatt lyst på noen av eplene som bare ligger der og råtner. Men jeg får meg liksom ikke til å stjele dem. Epleslang var noe vi drev på med som barn, ikke som godt voksne. På den annen side har jeg skrelt og most i bortimot 30 år av mitt liv og får fortsatt dårlig samvittighet av å se på epler som ikke blir tatt vare på. Kunne ikke denne krøsusen med altfor mange epler – og alle andre som ikke gidder å høste eplene sine -bare sette ut et skilt: Vær så god, bare forsyn dere! Så kunne slike som meg, som er blitt lært opp til å ta vare på (ikke sløse, neglisjere og kaste) komme og forsyne oss av råstoff til saft, syltetøy, mos og geleer, uten at det skal koste oss stort mer enn arbeidet det tar med å trylle frem en hjemmebakt eplekake.

For øvrig er det nesten skummel lesning å se at gjennomsnittsinntekten i Norge nå ligger på 600.000 kroner. Hvor mange befinner seg (langt) under i forhold til dem som befinner seg på eller (langt) over gjennomsnittet, mon tro? Nå forstår jeg i hvert fall hvordan debatten om eksklusivt merkevaretøy til spedbarn og smårollinger kunne oppstå. En god del mennesker, nybakte foreldre inkludert, behøver tydeligvis ikke snu på krona. De kan kjøpe det de vil ha – og gjør det. For meg er det et samfunnslag jeg ikke har noen del i. Det norske samfunnet er ikke bare delt mellom etnisk innfødte og første-, annen- og tredjegenerasjons innvandrere, men også i sosiale sjikt, basert på økonomi, utdannelse, yrke og andre kriterier. Fordelen med parallellsamfunnet er i så måte den at vi slipper å støte på hverandre. Slik behøver vi ikke misunne hverandres verden, men kan fortsatt lulle oss inn i forestillingen om at alle andre er lik en selv.

Jeg skal ikke påberope meg falsk beskjedenhet og si at for meg betyr penger lite eller ingenting. Jeg kan også tenke meg å dra på shoppingtur til London før jul og et cruise i Karibien etter jul, bare sånn for å få kuttet litt av på vinteren. På den annen side ligger det så hinsides utenfor budsjettet at det er bortkastet energi å tenke på det. En førjulstur til Oslo sentrum sammen med barn og barnebarn kan også være svært hyggelig – og langt mer overkommelig, økonomisk sett. Vi har også hverandre, hvilket ikke alle i slekten lenger har. Sammenlignet med å miste et familimedlem så altfor tidlig, blir det bare kvalmende å sutre fordi man ikke kommer seg på shoppingtur til London. Jeg skal heller ikke kjøpe noe man ikke kan få kjøpt i Norge. Jeg er ikke helt der at jeg gir julegaver med såkalt mening, dvs penger donert til et veldedig formål. Til det er det altfor mye mine faktisk trenger av nyttige ting. Derfor blir det i år, som i alle år, flest nyttige gaver under juletreet. Mon tro det ikke også er slik i de fleste andre familier, alle de som har inntekt (langt) under gjennomsnittet.

marita.synnestvedt@gmail.com

Advertisements

3 comments

  1. Visste ikke at gjennomsnittinntekten nå er på 600 000. Hvem defineres nå som fattige? Om man tjener rundt 400 000?? Selv har jeg i mange år hatt det tøft økonomisk. Men de siste årene har jeg hatt det veldig greit – og til og med opplevd cruise i Karibien! Men jeg er ikke rik. I allefall ikke i følge inntekten min. Likevel føler jeg meg rik – fordi jeg endelig kan unne meg opplevelser som jeg tidligere ikke engang turde drømme om. Og fordi dette ikke er dagligdagse opplevelser, men noe vi går og gleder oss til i lange tider i forveien.
    Men jeg er ikke der at mitt barn får IPAD i kalendergave eller en bukse til 3000,- . Synes det er usmakelig med en jakke til en baby som koster over 6000,-. Men har man råd til det, så har man råd til det. Da handler det vel om prioriteringer. Ville mye heller prioritert en weekendtur til hele familien, framfor en jakke som varer knappe 2 mnd. Men det er vel smak og behag. Noen ganger føler jeg at det aller viktigste ikke er om man faktisk har råd til shoppingturer eller merkeklær til barna, men det å få lagt det ut på facebook og høste “likes”. Jeg tror ikke man nødvendigvis er så mye lykkeligere om man er rik. Men kanskje det er verre å være fattig/lav inntekt i dag enn for 30 år siden? Forskjellene er større og mer synlig.

    Like

    • Forskjellene er nok langt større i dag enn bare for 20 år siden, skjønt Norge har alltid hatt noen rike familier – som aldri har flashet rikdommen sin, for å si det slik.

      Det verste med å ikke ha (nok) penger er for min del det at jeg ikke har råd til å finansiere behandlinger og annet som kunne ha gitt meg et mindre smertefullt liv. Jeg må velge ut noe, uten egentlig å vite om det gir meg maksimalt utbytte for pengene. Egentlig burde jeg ha oppholdt meg i et varmere klima nå vinterstid – og jeg gjør også det i tre uker – men hvem vil sitte i Syden når resten av familien er i Norge?

      Ellers føler jeg meg ikke misunnelig på dem som har altfor mange penger. bare ikke gjør narr av oss som kunne trengt til noe mer. For øvrig er min familie ikke særlig materialistisk orientert, hvilket jeg selvfølgelig setter pris på. Det gir i hvert fall meg en mye mer avslappet tilnærming til julen.

      Takk for innspillet 🙂

      Like

  2. Ja, nettopp! Hvorfor i alle dager er det ikke sånn at behandlinger blir finansiert via NAV? Tenk hvor samfunnsøkonomisk det hadde vært! Kanskje flere hadde kommet seg i arbeid, kanskje flere hadde fått økt livskvalitet, som igjen hadde spart samfunnet for mange utgifter.

    Ønsker deg og dine en riktig god jul 🙂

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s