Jeg har lagt det meste av livet bak meg, men hva med barn og unge som vokser opp i byer med dårlig luftkvalitet – skal de risikere å få kortet livene sine fordi samfunnet synes å stå maktesløse i forhold til tiltak som kan bedre luftkvaliteten?

Sterkt plaget av irriterte luftveier lå jeg i dag tidlig og vred meg i sengen mens jeg hørte på NRKP1 – nyheter og Østlandssendingen. På nyhetene ble det sagt at luftveisplager nå er blitt den store folkesykdommen, globalt sett. Mye fordi mennesker i fattige land lager mat og fyrer med kull og tørket møkk, hvilke begge er to viktige kilder til luftveisplager. Hvem har vel ikke ved en feiltagelse åndet inn stekeosen fra en engangsgrill? Eller pustet inn stekeos fra juleribben? Hos oss utgjør vaskemidler og parfymeprodukter store problemer for mennesker med luftveisplager. Ennå har jeg ikke nevnt svevestøv og annen luftforurensningskilder.

Rett etter nyhetssendingen fulgte Østlandssendingen, der de to programlederne gledesstrålende kunne formidle at dagen i dag er den store internasjonale vaffeldagen. Enn videre at NSB hadde tatt dette på alvor og sto langs perrongene på Oslo S og presset vafler på harde livet. Ikke et ord om at stekeosen fra vaffeljernet kan påføre mennesker med luftveisproblemer pustevanskeligheter. Jeg var der ikke selv, så jeg vet ikke om ventilasjonen var god nok. I verste fall hadde jeg måttet løpe forbi vaffelpresserne og kastet meg inn i en togvogn, forhåpentligvis fri for stekeos. Jeg liker også vafler, men jeg takler ikke stekeosen. Jeg takler heller ikke røkelse, oljelamper og (billige) telys. Setter det seg en person badet i parfyme eller etterbarberingsvann ved siden av meg på trikken, utløser det et kraftig hosteanfall og problemer med pusten. Og jeg blir selvfølgelig nødt til å flytte meg.

Jeg har lagt det meste av livet bak meg, men hva med barn og unge som vokser opp i byer med dårlig luftkvalitet – skal de risikere å få kortet livene sine fordi samfunnet synes å stå maktesløse i forhold til tiltak som kan bedre luftkvaliteten? Jeg har tidligere tatt til orde for et bilfritt sentrum, i hvert fall hva angår bensin- og diseldrevne kjøretøyer. At manglende parkeringsmuligheter for potensielle kunder gjør at kundene drar til kjøpesentre utenfor sentrum, er bare tøys. Kundene kommer til Oslo sentrum, dersom butikkene er spennende nok. Det holder ikke med kjedelige kjedebutikker på hvert gatehjørne. Seriøse shoppere ønsker mangfold. De hadde også ønsket å kunne sitte ute og nyte en caffe latte, uten å måtte konkurrere med parkerte biler om plassen. Bilfrie områder i øvrige europeiske byer viser at det bare er et spørsmål om å tenke løsningsorientert. F eks egne tidspunkter for varelevering. Tilbud om å levere varer hjem til kundene.

Som en kuriositet kan jeg nevne at jeg holdt på å bli kjørt ned i en rundkjøring i Rådhusgaten. Fontenen med Hansken var nettopp ferdig og jeg trodde at det var en ny plass for uteserbering og gateliv. Jeg skjønte ikke at en så flott plass skulle degraderes til rundkjøring for raske biler. Alle byer blir golde og menneskeløse dersom det ikke er mulighet (eller særlig koselig) å oppholde seg der. I går ble det gjort kjent at Christiania Glasmagasin legges ned. Hva med å oppfordre butikkeierne som mister lokalene sine til å ta i bruk f eks Kvadraturen? Steng hanskeplassen for biltrafikk og få butikker og utesteder til å gjøre Oslo til en trivelig – og ikke minst en bedre by for mennesker med luftveisproblemer – å oppholde seg i. Skylder vi ikke våre barn og barnebarn å legge til rette for best mulig livskvalitet?

marita.synnestvedt@gmail.com