Vi luller oss inn i den tro at vi er miljøbevisste (nok), mens det i stedet går ad undas – nærmest bokstavelig talt.

I lang tid har jeg vært «flink pike» og kildesortert avfallet som min husstand produserer. Jeg har sågar pliktoppfyllende både skylt og tørket ketshupflasker og rømmebegre før jeg har lagt dem i den blå posen. I hvert fall inntil for et par dager siden – da Dagsrevyen kunne meddele at den plasten jeg så høytidelig og møysommelig kildesorterer, blir sendt til Tyskland (!?) for viderebehandling der. Ved bruk av hvilket transportmiddel fikk jeg ikke med meg, men jeg har alltid innbilt meg at plasten blir håndtert i rimelig avstand fra her hvor jeg bor. Hvilke miljøomkostninger plastreisen medfører, vites ikke. Men jeg er blitt mer nysgjerrig på hva som skjer med resten av avfallet.

Hvis jeg hadde vært konspirasjonsteoretiker, ville jeg ha sagt at kildesortering og retur av emballasje er noe myndighetene har satt oss i arbeid med – med det forsett å tilsløre (nærmest bokstavelig talt) hva de virkelige og mest truende miljøspørsmål består i.Vi luller oss inn i den tro at vi er miljøbevisste (nok), mens det i stedet går ad undas (dette også nærmest bokstavelig talt).

Det tragiske er at de som studerte økologi allerede på søttitallet anslo det som svært sannsynlig at det som skjer nå ville komme til å skje, dersom man ikke tok miljøproblematikken på alvor. De ble nærmest latterliggjort og stemplet som folkefiender og raddiser. Jeg vil i så måte anbefale alle «lekfolk» å se serien The Turning Point, som går på NRK 2 hver onsdag. Forhåpentligvis blir serien også sendt i reprise, slik at enda flere kan få den med seg. Hva jeg nå spør meg om er følgende: Er det til syvende og sist mest miljøvennlig å kaste all søppel i poser beregnet på restavfall, slik vi gjorde før i tiden? På den måten får vi i hvert fall brukt handleposene til noe nyttig.

marita.synnestvedt@gmail.com