I stedet for å gå seg vill i religionsdebatten, burde man heller diskutere norsk skole. Hvorfor ønsker foreldre å sende barna sine til privatskoler og ikke den offentlige?

Vi har 72 kristne private grunnskoler. Sist ut en ny privat kristen grunnskole i Groruddaeln. Ingen har protestert mot denne. Selv har jeg heller ingen problemer med å skjønne foreldre som ønsker å sende barna sine til en kristen grunnskole i et område som nå i stor grad er blitt overtatt av et «kulturelt mangfold». Det har noe med identitet å gjøre. Og følelsen av at vi er i ferd med å miste vår norske (kristne) identitet.

Nå har også en muslimsk grunnskole fått tillatelse til å starte i Oslo. Da blir det pussig nok langt mer debatt. Selv en oppegående politiker som Trond Giske mener at vi må endre lovverket, slik at ikke unger skal bli utilbørlig påvirket av kunnskaper i arabisk og Muhammeds lære. Man ser tydeligvis ikke det opplagt diskriminerende i å si ja til kristne privatskoler, men nei til grunnskoler tuftet på andre religioner. Det til tross for at vi ikke lenger en gang har en statskirke.

I stedet for å gå seg vill i religionsdebatten, burde man heller diskutere norsk skole. Hvorfor ønsker foreldre å sende barna sine til privatskoler og ikke den offentlige? Rikmannsbarn har i en årrekke blitt sendt ut av landet for å få utdannelse i antatt langt bedre utdannelsesinstitusjoner enn de norske. Nå har det fremkommet at også en del somaliske barn blir sendt til Somalia for å gå på skole der. Disiplinen i den norske grunnskolen er for slapp. Og det er kanskje her det ligger. Foreldre er i ferd med å miste tillitten til en skole som ikke stiller krav til noe som helst. En skole som først og fremst fungerer som «et sted å være» (oppbevaringsboks) i stedet for en utdannelsesinstitusjon.

Det er heller ingen hemmelighet at småbarnsforeldre flytter på seg i god tid før barna skal begynne på skolen, særlig dersom de bor i områder der såkalt minoritetsbarn er blitt majoritet. Slik får vi også et økonomisk skille. Det koster langt mer å bo i områder med «helhvite» skoler enn noe mer «kulørte». Vi befinner oss derfor langt på vei i en situasjon – i hvert fall i Oslo – der de som har penger til det unngår grunnskoler med dårlig rykte. Det går ikke bare på antall «minoritetsbarn», men også på undervisning og (manglende) disiplin. Etter mitt syn henger alt dette sammen, i hvert fall i den grad barn ikke en gang snakker norsk idet de skal begynne på en norsk grunnskole.

Dersom man ønsker å stanse flukten fra den offentlige grunnskolen, må man først erkjenne hva «foreldre flest» anser som problematisk. Det gjelder bl a de negative sidene ved det kulturelle mangfoldet og manglende negative sanksjoner (karakterer, disiplin). Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at de stakkars faglærerne kan ha et kjempeproblem. Den norske grunnskolen har i alle år vært tuftet på likhetstanken. Men slik er det ikke lenger. Og det må grunnskolen ta innover seg – og sortere både unger og undervisning etter dette.

marita.synnestvedt@gmail.com