Selv mener jeg det er svært lite fremskrittsrettet å diskutere norsk eller nynorsk, når vårt mest samlende språk i stadig større grad er engelsk.

Midt i den stille uke – påskeuken – slapp likevel Dagsrevyen (18.04.2014) en aldri så liten språkbombe. Det viser at Hedmark Frp har sendt inn et resolusjonsforslag om å gjøre Bokmål til eneste norske ofisielle språk. Som formannen Johan Aas selv sier: «Nynorsken er for vanskelig for oss. Hvorfor skal vi måtte slite med den?» Han ønsker å legge spørsmålet ut til folkeavstemning allerede ved kommune- og fylkestingsvalget i 2015. Enn videre regner han med å få gehør for forslaget, i og med at de fleste norsker (nytale, omfatter menn og kvinner, a la svenskenes og danskenes svensker og dansker) snakker bokmål og ikke nynorsk eller samisk. Han forutsetter tydeligvis også at alle vi andre bokmålsbrukere har det samme elendige forhold til nynorsk som han selv.

Selv vil jeg stille et aldri så lite spørsmålstegn ved om det virkelig kan være så enkelt å kvitte seg med nynorsk og samisk som offisielle norske målformer/språk. De er jo tross alt likestilte med bokmål. Samisk språk og kultur har vært forsøkt undertrykket (utvisket) i flere hundre år. Skal deres hardt tilkjempede likestilling kunne tilbakekalles kun ved en simpel folkeavstemning på kommunalt nivå? Jeg er ikke fremmed for at skoleelever skal kunne holde seg til en målform og slippe (skriftlig) sidemål, men det blir en helt annen sak. Vi fjerner jo hverken nynorsk eller samisk som offisielt språk, selv om vi fjerner det (forhatte) skriftlige sidemålet.

Selv mener jeg det er svært lite fremskrittsrettet å diskutere norsk eller nynorsk, når vårt mest samlende språk i stadig større grad er engelsk. Vi bruker engelsk som arbeidsspråk, samarbeidsspråk, publiseringsspråk (forskning), fritidsspråk (bøker, spill, TV-serier, film, sport mv). Vi drar også stadig flere engelske ord inn i dagligtalen. Vi hører ikke lenger noen som sier helledussen eller splitte mine bramseil. Det går i Oh My God (OMG) og What The Fuck (WTF). Det er heller ingen som møtes til et stevnemøte. De dater hverandre. Og vi shopper til vi dropper, spiser hamburgere og cup cakes og chiller’n med en G&T. Selv griper jeg meg av og til i å drømme på engelsk.

Å gjøre engelsk til nytt norsk felles hovedmål vil være like dristig som det i sin tid var å innføre Grunnloven i 1814. Det vil også sette hele den norske (traurige) språkdebatten ut på sidelinjen, der den vitterlig hører hjemme. Som borgere i et globalisert samfunn burde vi ha viktigere ting å bruke tid og ressurser på enn antall a-endingar i verbbøyningen. Forslaget er slik jeg ser det et grunnlovsjubileum verdig. Som vi sier på Facebook: Like.

marita.synnestvedt@gmail.com