#NO2ISIS

IMG_2073I møte med så respektløse og menneskefiendtlige bevegelser som IS, bør vi være menneskerettighetsforkjempere først og religiøse individer sist.

Eller på bedre norsk: Nei til ISIS. I går ettermiddag (25.08.2014) demonstrerte mange mennesker i Oslo mot den islamske ekstremistiske gruppen IS(IS), som ved sine blodige erobringer i Irak og manglende respekt for menneskeverdet har vekket avsky, forhåpentligvis ikke bare i Oslo, men verden over. Initiativet kommer, etter hva Abid Raja (V) i et intervju tidligere på dagen sa, fra to unge muslimske kvinner; et grasrotinitiativ som skal ha fått samtlige av de politiske partilederne på Stortinget til å forlate stortingssalen. Forhåpentligvis stilte også mange andre, uavhengig av religiøs eller politisk tilhørighet, kjønn, seksuell legning og sosial status. I møte med så respektløse og menneskefiendtlige bevegelser som IS, bør vi være menneskerettighetsforkjempere først og religiøse individer sist.

På samme måte som norske jøder ikke skal måtte (føle at de må) stå til ansvar for Israels utenrikspolitikk, skal ikke norske muslimer måtte forsvare sin tro ut fra de mest radikale grupperingene måtte stå for, slik som f eks IS (Islamsk Stat). Som borgere av et samfunn som setter religionsfrihet, ytringsfrihet og likestilling høyt på listen over borgerrettigheter, gjør de imidlertid klokt i å vise alle islamofober at islam er like mangslungen som kristendommen og muslimer flest kan være like lite religiøse vesener som vi selv anser oss for å være. Vi presenterer oss vanligvis først og fremst gjennom yrkestilhørighet (hva jobber du med, da?), ikke seksuell eller religiøs tilhørighet. I utlandet oppfatter vi oss først og fremst som norske, ikke mann eller kvinne, muslim eller jøde.

I stedet for å diskutere hvorvidt muslimske kvinner bør få lov til å gå med heldekkende plagg i det offentlige rom eller ikke, burde vi heller diskutere hvorvidt norske muslimske menn burde kunne miste sitt norske statsborgerskap dersom de slutter seg til en ekstrem islamistisk organisasjon, slik som bl a foreslått av Frp. Men holder det å snakke om sharia-lover, ønske seg offentlige henrettelser og ville dra til Irak for å slutte seg til IS? Eller må det noe mer til? Enn videre burde vi diskutere hvordan vi skal få bukt med fanatisme, uansett om den er religiøst betinget eller ikke. En plakat med følgende budskap gikk rundt på Facebook for en tid tilbake: Dersom du mener Gud er verdt å drepe for, begynn med deg selv!

marita.synnestvedt@gmail.com

Advertisements

2 comments

  1. Bra innlegg! En ting hvor min erfaring er annerledes: “Vi presenterer oss vanligvis først og fremst gjennom yrkestilhørighet (hva jobber du med, da?), ikke seksuell eller religiøs tilhørighet. I utlandet oppfatter vi oss først og fremst som norske, ikke mann eller kvinne, muslim eller jøde. ” Hvis man har en hudfarge som ikke er hvit er et av de vanligste spørsmålene som kommer først: hvor er du fra? Avhengig av svaret: er du muslim? Så kan et spm komme: har du fått deg noe å gjøre i Norge da? Altså, etter to spm så kommer jobbspørsmålet. Da min mann er fra et muslimsk land så har jeg alltid fått spm først: er han muslim? Ikke noe jobbspørsmål i det hele tatt…Det er om han er muslim som er det aller, aller viktigste for folk å vite om.

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s