Slik jeg ser det, vil Mullah Krekar om mulig ha enda større påvirkningskraft, dersom han skal trone der oppe på Kyrksæterøra og spille martyr via skype.

De siste dagene har media harsellert åpenlyst om Frp’s nederlag hva angår å få ekspedert Mullah Krekar ut av landet. I beste fall synes de å kunne oppnå – som Dagbladet så treffende sier – å få sendt ham ut på landet, men det blir liksom ikke det samme. Det til tross for meget høy sigarføring, da Frp var i opposisjon; det var ikke måte på hvor fort Siv Jensen skulle få sendt Mullah Krekar (på hue og ræva) ut av landet. Frp har med dette ikke bestått den politiske svenneprøven.

Til tross for flere nei, nei og atter nei til EU ser det likevel ikke ut til at det norske folk er herre i eget hus. Vi har i stedet latt oss svinebinde til EØS i form av metervis med lover og paragrafer som i detalj gir instruks om hvordan norske politikere og byråkrater skal forholde seg til virkeligheten. Selv ikke Frp har vist seg tøffe nok til å sette nasjonale og internasjonale lover til side for å få tvangssendt Mullah Krekar tilbake dit han sannsynligvis kom fra; ett eller annet sted i Irak. Ikke slik med en av våre vestlige allierte, USA, som satte alle humane hensyn til side for å få bukt med terrorismen – og tillot opprettelsen av Guantanamo. Eller Israel, som gir blaffen i FN og bare fortsetter å utradere palestinsk område for å få plass til egne nye bosettere. Som de fleste andre politikere synes Frp å ha det mest i kjeften.

Til Midt-Norge, nærmere bestemt Kyrksæterøra, var det lengste Frp klarte å sparke Krekar unna hovedstaden. Men ikke før Krekars påklagelse av avgjørelsen er blitt behandlet i Oslo tingrett førstkommende tirsdag. Løslatt fra fengselet søndag morgen, for så å bli transportert til Kyrksæterøra samme dag, for deretter å bli hentet sent mandag kveld for å kunne stille i retten tirsdag morgen – selv politimyndighetene synes det ble mye kjøring til og fra. Særlig når Krekar har fast bolig på Tøyen i Oslo, der også familien hans bor. Enn videre; Krekar er blitt dømt – med rette eller urette – for trusler mot statsminister Erna Solberg og har sonet ferdig dommen han fikk for disse. Gjelden til det norske samfunnet er i så henseende gjort opp.

Selv synes jeg begrunnelsen for å sende Krekar ut på landet virker en smule tynn. Særlig dersom han skal kunne få bevege seg fritt omkring og ha tilgang til pc og telefon. Slik jeg ser det, vil han om mulig ha enda større påvirkningskraft, dersom han skal trone der oppe på Kyrksæterøra og spille martyr via skype. Da er det langt bedre å få la ham få vende hjem til Tøyen, der han har bodd i en årrekke. PST vil likevel vite hvordan de skal overvåke hans gjøren og laden.

Vi skal heller ikke se bort fra at det mer radikale muslimske miljøet i Oslo vil få en mindre ting å beklage seg over, dersom det norske samfunnet viser seg sivilisert og lar være å tvangssende Krekar til et sted langt unna familie og venner. Det vil være humanisme i praksis. For ikke å snakke om hvor mange penger det norske samfunnet sparer på å la ham bo hjemme hos seg selv og ikke på et kostbart asylmottak. Krekar har så vidt vites aldri holdt seg skjult eller har truet med å gå i krrkeasyl. For ikke å miste fullstendig ansikt, burde justisministeren la Krekar være til han enten forbryter seg på nytt eller ser seg i stand til å kunne vende tilbake dit han kom fra. Saken blir minst pinlig slik.

marita.synnestvedt@gmail.com