“jeg hater måker”, sang forfatteren og vokalisten Odd Børretzen i sin tid med slik innlevelse at man nesten skulle tro at han virkelig mente det. Og derfor skal man ikke se bort fra at sangen havner på tabu-listen, fordi velmenenhetssamfunnet ikke lenger skjønner ironien. Med sin nye handlingsplan mot muslimhat, vil regjeringen sette nok en gruppe på listen over vernede individer, mennesker det ikke skal være legitimt å hate, uansett om de fortjener det eller ikke.

For ikke kom her og innbill meg at muslimer bosatt i Norge er en homogen masse som trykker alle nordmenn og norske skikker til sitt bryst. Like siden de første pakistanerne kom som arbeidsinnvandrere til Norge på slutten av 1960-tallet, har de fleste av dem holdt sammen som erteris. Norske jenter er blitt betegnet som horer, såpass løsaktige at skikkelige sønner ikke får gifte seg med dem. Det er bare å se på statistikken over hvor mange ekteskap som er blitt inngått på tvers av islam og andre religioner, humanisme eller ateisme. Mange muslimske jenter blir fortsatt holdt i ørene til de gifter seg med en i samme slekt. Og hva med homofile og lesbiske forhold? Tabu. Hvis dette ikke har noe med mistillit, hat og reinspikka rasisme å gjøre, så vet ikke jeg.

Og hva med forholdet mellom jøder og muslimer? Enkelte norske jøder har gått ut offentlig og sagt at de føler seg hetset og hatet av norske muslimer. Om det er Israel-Palestina-konflikten som ligger til grunn for dette, vites ikke. Men å gjøre muslimer til fredete gullunger, vil garantert få vann på den hatmølla som eventuelt allerede måtte eksistere. Stakkars jøder. Det er vitterlig sant som det som står skrevet: “Den Gud elsker, tukter han til døde”.

Hat er en følelse. Om jeg hater fiskeboller, blir det faktisk min sak. Om jeg hater muslimer som er så forblindet av sin møkkareligion at de vil legge de samme restriksjoner på meg som på sine egne kvinner, blir det faktisk også min egen sak. Det er godt å føle skikkelig hat en gang i blant. Det får meg til å tenke og engasjere meg, endog gjøre noe. Det er dette noe som er sakens kjerne. Om jeg vil tale de forblindete muslimer midt imot, vil jeg betegne det som debatt, ikke hat, så lenge jeg ikke tyr til stygge personangrep eller andre handlinger som rammes av det allerede eksisterende lovverket.

Hvor mange muslimer er blitt drept på norsk jord? Hvorfor skal muslimer generelt få større beskyttelse enn de etnisk, norske, kristne nordmenn som har fått gjennomgå av gjenger, bestående hovedsakelig av ungdommer oppvokst i en muslimsk kultur? Jeg skal ikke si hvem som står bak alle bilbrannene i Oslo den senere tid, men onkel Politi har nok sine velbegrunnede mistanker.

Det å lage en handlingsplan mot muslimhat spesielt og ikke hat generelt, vil etter min mening forkludre det hele. Hva med andre stigmatiserte grupper, som også føler seg hatet? Etter min mening vil muslimer bli enda mer segregert. Gjennom handlingsplanen blir vår forutinntatte mening om at muslimer ikke er som alle andre bekreftet. De trenger særegen beskyttelse. For noen år tilbake krevde en del muslimer lovfestet respekt for Islam. De vil det skal være forbudt ved norsk lov å kritisere Islam, herunder profeten Muhammed. Etter mitt syn er det bare et lite steg fra det ene til det andre. Snakk om snikislamisering!

marita.synnestvedt@gmail.com