Monarkens oppgave i moderne tid er å fremstå som samlende og fremme landets interesser. I så måte mener vel de fleste at det norske kongeparet har utført sin oppgave noenlunde bra. Men, når kongeparet, i all sin selvtilfredshet, får seg til å utbringe en skål og ønsker den norske befolkningen god påske, mens de sitter på trappen foran Kongsgården (hytte i byen), vil jeg tro at ikke bare jeg, men også flere andre av landets 500.000 hytteeiere føler seg en smule provosert. I dag er nemlig den store utfartsdagen, høydepunktet både for dem som elsker å dra på hytta og alle dem som lever av å betjene hyttefolkets behov. Skjønner virkelig ikke kongeparet at de på denne måten demonstrerer hvilken forskjell det er på å være privilegert og ikke?

Det ble sagt at kongeparet har vært på Kongsseteren siden jul. Det er blank løgn. De dro på statsbesøk til Jordan og kom tilbake omtrent samtidig som Gemalen og jeg kom tilbake fra Madeira. Mens kongeparet fikk bli i sin hyttekarantene på Kongsseteren, ble Gemalen og jeg sporenstreks jagd tilbake til Oslo fra vår hyttekarantene. Det til tross for at minst en av oss tilhører risikogruppen. Jeg vet det er forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker, men jeg er luta lei av å lage hatter!

Man kan selvfølgelig ha en viss medynk med kongeparet – de har tross alt passert pensjonsalderen – men hvor er det blitt av kronprinsparet? Burde ikke de stått som en påle sammen med den norske befolkningen i kampen mot pandemien og dens potensielt katastrofale følger? Jeg kan ikke forestille meg at de har dratt på en hemmelig skiferie til Italia, men hvor i all verden gjemmer de seg?

Det er ingen hemmelighet at kronprinsesse Mette-Marit lider av en sjelden lungesykdom (kols?). Vi er mange som deler hennes skjebne, hva enten man kaller det astma, kols eller noe annet. Felles for oss alle er at vi bør unngå å bli smittet. Mens Mette-Marit sannsynligvis har et valg, er det mange av oss som ikke har det, det til tross for at også vi har en slags kongsseter vi kunne ha flyktet til. Vi må imidlertid forbli i storbyen, sammen med hundretusener av andre, og bare håpe på det beste. Hadde det vært noe tak i kronprinsparet, så hadde de stått frem og vist solidaritet med Norges befolkning ved å bli værende i Oslo.

Aller helst burde kronprinsparet nå stått tydeligere frem. De burde vist for den norske befolkningen at de er et par som kan samle Norges befolkning, også i krisetid, og at de er et par som tør der andre svikter. Kronprinsparets handlinger burde anspore til mot og fellesskap. I stedet for en tydelig tilstedeværelse hersker i stedet en dørgende stillhet. Vi er overlatt til oss selv og våre egne kvaler. Har den norske befolkning virkelig bruk for et slikt monarki?

marita.synnestvedt@gmail.com