Her forleden så jeg på NRKs Dagsnytt 18. Ett av innslagene gjaldt en kvinne som mente seg diskriminert på et utested på grunn av overvekt. Hun var blitt nektet adgang til spisesalen på grunn av sin bekledning. Hvis antrekket på bildet var det samme som hun hadde på seg, da hun ville inn og spise middag, så er jeg enig med spisestedet. Kvinnen så nemlig ut som om hun kom rett fra stranda eller et treningssenter. Hun var iført bh uten spiler (treningstopp) og noe som så ut som en sykkelshorts, et antrekk som er helt greit på en strandbar, men ikke på et seriøst spisested. Overvektig eller ikke.

Diskusjonen gikk kun på hvorvidt overvektige mennesker blir diskriminert på grunn av sin fedme. Ikke hva som bør være korrekt antrekk, når man skal gå ut for å spise. Selv har jeg vært på steder der man må betale skjorta for eksklusiv mat og drikke. Da har jeg gjort meg mer flid med antrekket. Det for å vise respekt for kokken og serveringspersonalet. Da finner jeg det sørgelig når enkelte av de andre gjestene ikke viser den samme respekt med hensyn til bekledning. Det er dette som burde vært diskutert. Ikke diskriminering av overvektige.

En av dem som satt i studioet påpekte at hun hadde iført seg en topp i solidaritet med kvinnen som mente seg diskriminert. Etter min mening var dette en uholdbar sammenligning. Kvinnen i studioet var iført en stroppeløs topp med volanger. Den så ut som overdelen til en todelt kjole, ikke bh. Jeg kan ikke tenke meg at denne kvinnen ville blitt nektet adgang noe sted, til tross for sin meget synlige overvekt.

Det handler om å kle seg etter forholdene. Ikke bare når man skal til fjells, men også når man skal ta seg en bytur eller gå inn på et sted for å drikke og/eller spise. Etter min mening ligger listen altfor lavt, når det gjelder hva som aksepteres av bekledning eller mangel på sådan. Ikke for høyt. Jeg skjønner at bransjen – sikkert av hensyn til økonomi – ser gjennom fingrene med mye. Men jeg liker det ikke.

marita.synnestvedt@gmail.com